Åpent brev til kommunalsjef Tanja Thalén og leder for Bo- og habiliteringstjenester, Mette Borge-Olsen Moe:

Først:

Det er mange flinke og samvittighetsfulle ansatte i tjenesten som gjør mye godt omsorgsarbeid. Og jeg se mye bra i livene til de jeg kjenner med utviklingshemming. Men som foreldre vil vi nok oppleve at det er et stykke fram før målsetningen om likeverdige levevilkår, som er vedtatt av Stortinget for våre barn, er gjennomført.

Og når det gjelder økonomi:

Jeg skulle ønske at en fra kommuneledelse i større grad hadde fortalt politikere og media at det faktisk er store statlige tilskudd til kommunene for innbyggere med diagnosen utviklingshemming. Disse er imidlertid ikke lenger øremerkede, og en kan lett få inntrykk av at det er «våre barns tjeneste» som er årsak til den elendige kommuneøkonomien i helse- og omsorgstjenesten. Det er jo de som lager de store budsjettsprekkene. Da har en glemt de statlige tilskuddene.

Budsjettproblemene i helse og omsorg er kjent fra mange innlegg i Budstikka. Og kommunalsjefen og leder for Bo- og habiliteringstjenester hadde innlegg på årsmøtet i lokallaget for NFU i februar 2023. Det ble der kjent at en planla å kutte 80 mill. kr. i tjenesten som vil medføre en reduksjon på ca 100 stillinger –  fra 1 mai starter en med  22 stillinger .

Kommunalsjefen uttaler til Budstikka at etaten ikke skal endre enkeltvedtakene til brukerne. Ingen ansatte skal bli oppsagt, men en planlegger at 22 vakante stillinger skal inndras. Og i tillegg planlegges det et nytt og større boligfellesskap for personer med store hjelpebehov.

Vakante stillinger

Slik jeg har forstått reglene, gjenspeiler enkeltvedtakene til brukerne den direkte kontakten mellom bruker og personale. Enkeltvedtaket blir utformet gjennom en kartlegging av den enkelte bruker sitt hjelpebehov etter et standardisert skjema. Så legges det til en fast prosent av dette timetallet for å utføre administrative oppgaver. Summen av disse timene for brukerne i et bofellesskap blir da rammen for antall ansatte i det enkelte bofelleskapet.

Og dette er noe av det jeg ikke forstår:

Enkeltvedtakene til brukerne skal ikke endres, men det vil trolig ikke være nok ansatte til å fylle opp timene i vedtaket? På årsmøtet til lokallaget sa Thalén at det var vergene sin plikt å klage til statsforvalteren om en opplevde at innholdet i enkeltvedtakene ikke ble oppfylt. Men hvordan skal vi som verger klare å vite om dette skjer dersom vi ikke vet noe om hvordan dette planlegges. Hvor tett mener kommunalsjefen vi skal være på livene til de vi er verger for? Jeg tror dette kan bli en tøff situasjon både for oss som verger – og kanskje like tøft for personalet! Jeg tror ikke det er på slike premisser en fremmer godt samarbeid.

Jeg forstår at det ved sykdom og lignende kan bli vakante stillinger i korte perioder som kan føre til at vedtak ikke fullt ut kan innfris, men dersom det er en planlagt og villet situasjon at kommunen ikke skal ha nok personalet til å gjennomføre vedtakene, hva da med lovligheten av en slik praksis? Hva er vitsen med enkeltvedtakene da?

Så mine spørsmål blir:

  • Enkeltvedtakene endres ikke, men en klarer ikke å gjennomføre det som er beskrevet i vedtaket pga. manglende personell. Er da dette lovlig, når det er en planlagt og villet situasjon satt i verk av kommunen?

  • Hvilke prosedyrer planlegger kommunen for å ivareta brukernes rettsikkerhet i disse situasjonene? Mener dere at dette er en oppgave som skal tillegges verger/ pårørende?

  • Når blir det sendt avviksmelding og til hvem- hvordan følges avvik opp?

  • Blir dette sendt til verger også?

Organisering av tjenestene

  • Planlegging av ny og forsterket og samlokalisert bolig

Et sparetiltakene kommuneledelsen foreslår, er bygging av et større bofellesskap for personer med stort hjelpebehov. Det er svært viktig at en slik planlegging skjer i tett dialog med de som er tenkt å bo i dette fellesskapet.

  • Etablerte bofellesskap

Over tid har de fleste bofellesskap vokst betydelig i størrelse. Det innebærer at det blir svært mange personer å forholde seg til for brukerne. Og for personalet blir det også mange brukere som de skal kjenne behov og rutiner for. Jeg tror dette skaper unødig mange problemer. Det blir manglende kontinuitet, lite forutsigbare tjenester, mindre brukermedvirkning og jeg opplever mange uheldige episoder som kunne vært unngått med større kontinuitet. Dette burde kommunen kunne gjøre noe med: Faglitteratur anbefaler ikke grupper som er større enn 4-8 personer: I Molde nærmer mange seg 20.

Informasjon til pårørende

Jeg ber kommunen om å ta initiativ til et møte for alle verger/pårørende som har brukere i Bo og habiliteringstjenester, for å informere om hvordan kuttene er planlagt gjennomført.

Det ble gjennomført slikt møte for noen år tilbake, da det også var nedskjæringer i tjenesten forbindelse med Devold rapporten. De jeg snakket med i etterkant var svært glade for den informasjonen de fikk på dette møtet.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal