Kjenningsmelodien fra de alle har vært den samme: Dere er få og vil bli færre, men her må det spares, her må det omstilles, dere må jobbe raskere, dere må jobbe smartere.

Og de ansatte har virkelig prøvd å gjøre alt for å mestre en arbeidshverdag med stadig nye effektiviseringsforslag og pålegg. Når det er sagt, denne situasjonen er mer eller mindre lik for alle sykehus i Norge. Vi har et system med budsjett som en annen bedrift og vi har en produksjon som en annen bedrift. Men her slutter egentlig likhetene. For vår vare er pasientene. Og dette har endret seg i alle klinikker. På slutten av åttitallet var det f.eks. nærmere 200 pasienter som var innlagt i psykiatriske sengeposter på Hjelset og ved Lundavang og disse var fordelt på ca. 15 seksjoner. I tillegg var det DPS både på Eide og Tingvoll. I dag er det fire seksjoner innen sjukehuspsykiatrien pluss et DPS i Molde. I tillegg behandling ved poliklinikker.

I somatiske seksjoner har det også vært en voldsom endring. Svært mange pasienter, som tidligere ble innlagt i sengepostene etter operasjoner og annen behandling, blir i dag poliklinisk behandlet og sendes hjem etterpå, helst samme dag. Og hvorfor skjer dette? En årsak er at svært mange av de som i dag innlegges er pasienter med kompliserte sykdomsbilder, og mange har flere alvorlige sykdommer som må behandles når de innlegges. Det er rett og slett ikke plass til alle og situasjonen har endret seg dramatisk de siste tiårene. Det som ikke har endret seg er bemanningen, som for det meste er omtrent den samme, mens pasientene grunnet sin problematikk må ha hjelp på en helt annen måte. Svært mange bør ha kontinuerlig tilsyn, noe det grunnet antall ansatte, kompetanse og arbeidsmengde kanskje ikke er mulig å ivareta. Ved sengepostene er heller regelen enn unntaket at det både er fullt og overbelegg. De ansatte har svært travle dager og rapporterer at de rett som det er ikke får gått på wc, spist lunsj eller gjort alt de skal. Situasjonen ved norske sykehus, slik vi leser om dette i media er reell: slik er det på alle sykehus. Og dette skjer altså i ett av de rikeste landene i verden, et land med ekstreme historiske overskudd. Nå får vi slengt i fjeset av helseministeren at enkelte behandlinger ikke er nødvendige. Og dette skal bidra til å redusere budsjettene. Sier minister Kjerkol uten å at hun kommer med en eneste konkret ide om hva dette kan være. Uttalelsen er hårreisende!

Ved vårt sykehus, Molde sjukehus, er situasjonen pr. 31. januar litt bedre. Det er en roligere periode, de ansatte puster ut for første gang på lenge, og vår direktør er nå kåret til årets vinner av  Norsk sykehus- og helsetjenesteforenings helselederpris.

Etter at helseminister Kjerkol holdt sin famøse sykehustale, ja jeg sier famøs, hun kommer ikke med noe nytt, men gjentar det vi har hørt i alle år: vi må tenke nytt og kunne omstille hvis vi skal kunne ta utfordringene helsevesenet står ovenfor. Og det sier hun uten at hun sier noe om hvordan dette skal skje denne gang, og samtidig med at både sykepleiere og helsefagarbeidere slutter på grunn av overbelastning. Som minister har hun det øverste ansvaret for at bemanningen både er riktig og forsvarlig, og en omstilling uten en økning i ansatte er ikke mulig. Med tanke på veksten i antall eldre i årene som kommer, er ikke dette mulig uten at dette skjer. Til det mangler vi både nok ansatte og riktig kompetanse. Gjengs for alle norske sykehus er en for lav grunnbemanning, en grunnbemanning som ikke lar de ansatte ha tid til alt av oppgaver eller kunne ta pause. Det er et jag å få vikarer på plass, vikarer for de mange som etter tre år med covid virkelig har måttet strekke seg langt for å komme gjennom dagens arbeidsoppgaver, og til tross for innsatsen som legges ned ikke makter å utføre alt som skal gjøres. Doble vakter og helgevakter i fleng når de egentlig skulle kost seg med familie og venner og fått ladet batteriene er for mange en sjeldenhet. Likevel sier ministeren at vi atter en gang må omstille og tenke nytt. Som minister burde hun sørge for at det legges til rette for at sykehusene i det hele tatt gjøres i stand til å investere i kompetansen de trenger, og slik kan få gjort arbeidsoppgavene på en god måte. I vår virkelighet er det underbemanning grunnet konstant økt belastning, og i vårt foretak Helse Møre og Romsdal var sykefraværet 8,5 % i 2022. Dette samtidig som vi stadig blir færre ettersom de ansatte førtidspensjonerer seg, går av for aldersgrensen, er sykemeldt eller slutter av andre grunner.

Det utdannes flere til vårt helsevesen enn noen gang, med f.eks. flere sykepleiere, og i vårt område tenkes det nå utdannes nærmere 200 sykepleiere fra høsten 2023. ikke at vi har et valg, og de fleste ansatte gjør virkelig sitt beste for å støtte studentene som best de kan, men samtidig kommer en ikke unna at dette fører til enda større press på de ansattes arbeidshverdag. Når det rapporteres at noen av studentene nå må ha sin praksis i kirurgi eller medisin i barnehage eller hjemmesykepleie er det kanskje på tide å stoppe opp? Det er en virkelig stor utfordring politikerne har skapt ved å bestemme at antall studieplasser skal opp, samtidig som praksisplassene sliter med både belegg, smitte, arbeidspress, sykefravær og annet.

Helseministeren sier vi må bruke det vi har på de vi har, samtidig som vi må rekruttere flere og beholde de vi har. Litt av en balansekunst når hun samtidig tar bort mye av vårt handlingsrom, så hvordan skal vi klare det helseminister Kjerkol sier? Hun peker som sagt ikke på en eneste konkret ting vi gjør unødvendig. Og kommunene er heller ikke satt i stand til å mestre dette på en bedre måte. Kommunene er også underbemannet på personell,  kompetanse og strever f.eks. med å kunne ta imot sykehusets ferdigbehandlede pasienter. Og dette skjer altså samtidig som hun sier vi vil få mindre penger til disposisjon, som igjen gir oss mindre handlingsrom.

Ministeren sier at vi ikke skal behandle unødvendig, men mener hun egentlig at vi må la flere dø?

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal