Torvik fra Arbeiderpartiet drar i denne sammenhengen en rørende historie fra det store Amerika, der et menneske med utviklingshemning bodde heime til hans hovedomsorgsyter, i dette tilfelle hans mor var for gammel til det. Og den amerikanske staten måtte ikke betale en eneste cent.
Bruker 100 millioner for mye: – Må klare oss mer sjøl framover
Siden Torvik deler denne historien fra privatlivet i en politisk sammenheng er det underforstått at han følger en agenda. Når en politiker uttaler seg privat i et politisk organ, vil det han sier bestandig bli tatt som et innlegg i en pågående debatt, som en meningsytring og som et utspill for å påvirke opinionen.
Jeg tolker Torvik dit hen, at det han sier er «Ta deres funkiser og pell dere hjem, samfunnet ønsker ikke å betale for dere».
Det er oppsiktsvekkende at en representant for et parti som ofte sier at «alle skal med» åpenbart ønsker å kvitte seg med en del av lasset, og jeg kvier meg for å si høyt hvilken samfunnsform dette minner meg om.
Fikk frie tøyler av politikerne: – Gir enda større handlingsrom
Heldigvis er våre medborgere som er født med en utviklingshemning ennå mennesker med rettigheter i Norge. En av deres rettigheter er å få et enkeltvedtak på sine tjenester. Enkeltvedtaket tar utgangspunkt i deres behov. Utgiftene i Bo- og habiliteringstjenesten er styrt av disse behovene. Når utgiftene er store skyldes det at behovene er omfattende. Dette kan ikke samfunnet vårt budsjettere seg bort ifra.
Feil frå kommunalsjefen
Barna må prioriteres
Har spart nær ti millioner på streiken: – Pengene skal gå til elevene
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal