Forslaget gjelder medisinsk behandling og rehabilitering av eldre etter sjukdom og skade slik at bruk av heimebasert omsorg kan forlenges. Slik er sjukeheimene viktige redskap i eldreomsorga, kanskje det som er viktigst for at alt skal fungere etter ønske. Det såkalte merforbruk i helse- og omsorg, som ligger bak forslaget, er først og fremst uttrykk for underbudsjettering over tid.

Dette skyldes igjen politikere som mangler innsikt og mot til å prioritere det som er viktig for at samfunnet skal fungere best mulig for oss alle. Det er virkelig blitt slik som den gamle politikeren sa: Behovsstyrt budsjettering er blitt til budsjettert behovsstyring.

Planen om å legge ned 31 sjukeheimsplasser er katastrofal.

Først reduseres plassene på Kirkebakken som skal være et sted for korttidsopphold og rehabilitering, slik at folk kan komme heim igjen etter sjukdom og skade, og klare seg lenger heime. Dette svekker muligheten for å øke den heimebaserte omsorg som alternativ til sjukeheimsplass.

Innlegg på tråden fra heimetjenesten 27. mai, viser også at der ikke er ressurser til å ta over.

Jeg har tidligere påpekt at dårlige pasienter i heimebasert omsorg, kan bli like kostnadskrevende som omsorg i institusjon, og med mer urasjonell bruk av personale.

Reduksjon i plasser for demensomsorg vil gi økende omsorgsbyrde for et økende antall familier, med betydelig innvirkning på menneskers liv. Dekningsgraden reduseres med 3,5 plasser per 100 over 80 år, til 15,3 plasser per 100 over 80 år, noe som er på nivå med de såkalte Kostrakommuner som Molde grupperes i. Men vet vi noe om hvordan ting fungerer i disse kommunene?, og ingen kommuner er like.

Dagens dekning på 18,8 plasser per 100 over 80 år er erfaringsmessig for lite til å dekke alle oppgaver: rehabilitering, medisinsk langtidsbehandling, avlastning for å forlenge heimetilværelsen og terminal pleie og omsorg.

Det er min overbevisning at behovet er nærmere 20 plasser per 100 over 80 år for å dekke alle behov, slik at ønsket om å leve lengst mulig heime kan bli virkelig for flest mulig. Med den foreslåtte plassreduksjon kan mange bli nødt til å være heime sjøl om behovet er et annet. Det kan gå ut over livskvalitet og verdighet, både for den gamle og for familien. Svært mange er enslige og vil oppleve utrygghet og angst, og at heimetilværelse ikke lenger er det ønskelig.

Planlagte kutt i sjukeheimsplasser er angitt å gi en innsparing på 19,5 mill. kroner. Men hva må brukes for å øke den heimebaserte omsorg om dette i det hele er mulig. Kanskje det ikke blir noen erstatning for de nedlagte plassene?

Kanskje blir det pårørende som må bære en økt belastning.

Det skal bli interessant å se hva merkostnaden blir for Sjøfronten 2.

Når skal politikerne begynne å prioritere ut fra fellesskapets største behov, omsorg og skole/utdanning?

Det betyr at mange ting som er ønsket, må settes på vent.

Hvis reduksjonen i sjukeheimsplasser gjennomføres, må vi få en tilbakemelding fra heimebasert omsorg, personale, pasienter og pårørende som får et forandret liv. Kanskje er det noen som kan si fra alt nå?

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal