Etter konferansen om E 136 som ble avholdt for noen dager siden, har det vært flere mediaoppslag om denne problematiske vegparsellen i Rauma.

Noen faktaopplysninger om strekningen

Media, politikere og to vegadministrasjoner villeder og roter noe helt forferdelig med geografiske steder, og skrivemåte på lokale navn, på denne parsellen.

Brustugulia som til stadighet blir brukt som navn på hele denne parsellen, eksisterer overhode ikke som stedsnavn i Øverdalen.

På den 5 km lange parsellen er det imidlertid et stedsnavn som heter Brustaulia. Dette er en 500 m lang tilnærmet rett strekning, og har heller ikke den bratteste stigningen. Jeg kan ikke huske at det har vært problemer med ulykker eller framkommelighet på denne biten. Det er også en parkeringslomme på strekningen.

Etter Nye Veier AS sine tanker, fremsatt i avisa, så skal det bare utvides noe utenfor vegbanen der det er fjellskjæringer, til snødepot. Siden det ikke finnes fjellskjæringer i Brustaulia, så blir det nok bare litt grøfterensk her.

Strekningene både ovenfor og nedenfor Brustaulia har derimot mange svinger og store fjellskjæringer, men her finner man helt andre stedsnavn på parsellene.

Kjære veginteresserte aktører, bruk hele parsellnavnet, ellers blir dette bare vas.

Alternativer

Jeg har hele tiden hevdet at tunnel er den eneste måten å fjerne hele problematikken med framkommelighet for godstrafikken på. Samtidig forsvinner et stort miljøproblem nemlig den enorme saltingen. Den åpne vegløsningen kan fungere i reiselivssammenheng på sommerstid.

Jeg konstaterer imidlertid i media at både Vegvesenet og Nye Veier sier at tunnel er utelukket.

De dokumenterte verdiene av gods fraktet på denne vegen, er altså ikke nok.

I en artikkel i Nationen så tidlig som 30.09.2014, kan vi lese om at ”Regjeringen vil lovregulere veisaltbruken”. Bakteppet er flere undersøkelser som viser til dels alvorlige skader på naturen som følge av veisalting, og at mengden veisalt har økt kraftig.

På samme side kan man lese: Flere innsjøer skadd av veisalt de siste fem årene.

I min argumentasjon for tunnelløsning spurte jeg vegvesenet om konsekvensene av den enorme saltingen. Jeg fikk bare et ullent svar. Det ser dessverre ut til at heller ikke Nye Veier vil gjennomføre en konsekvensanalyse av dette problemet før de setter foten ned for en tunnelløsning. Miljøspørsmål er kommet mye sterkere inn i all utbygging den siste tiden, så dette bør de få et pålegg om.

Jeg har tidligere kalt vegvesenets 3 felts veg for ”en noe bedre løsning”. Dette fordi vi likevel vil få mange problemer med framkommelighet. Nye Veier vil nå nedskalere prosjektet til å utvide noen fjellskjæringer ved siden av vegen til snødepot. Selvsagt vil alle utvidelser dra i positiv retning. Beklager imidlertid å måtte være negativ, men med E 136 som nærmeste nabo i hele mitt liv, kan jeg ikke se at dette vil bedre forholdene så mye at det er verdt jobben.

Vogntoget på bildet ville stoppet akkurat på samme sted med en utvidet fjellskjæring.

Det var ikke mye snø i 2021 da bildet var tatt, bare en liten film av nysnø på vegen. Brøyterne gjør en enorm innsats på denne strekningen. Brøytebilene øker frekvensen i takt med snøbygene, omtrent som en vindusvisker.

Problemet er ikke at vegen fylles igjen av snø. De moderne vogntogene er ikke konstruert for å kunne ta seg fram på annet enn svart asfalt. Skal man ha en vei i dagen på denne strekningen blir derfor løsningen for de brøyteansvarlige å pøse på mer og mer salt.

Det kan se ut som om E 136 i Romsdalen er en evig kasteball. Første reguleringsplan ble vedtatt i Rauma k.st. 25.06.2007, og gikk ut på dato i 2017. Den andre ble vedtatt 22.03.2018, og er nå 5 år gammel. Den står nå altså for tur til å bli skrotet.

At en aktør skal bygge vei og en annen stå for vedlikeholdet tror jeg ikke er en god løsning for helheten, men at det heller vil øke kompleksiteten.

Det kunne vært fristende å sette sin lit til Frp sitt siste valgkamputspill om saken, der milliardene sitter løst. Jeg klarer likevel ikke helt å slippe jubelen løs. Frp hadde jo samferdselsministeren fra 2013 til 2018. Etter dette til 2020 hadde de til og med en samferdselsminister fra vårt eget fylke. Jeg så ikke den store framdriften på E 136 i disse 7 årene heller.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal