Det var deg jeg og søstrene dro til når vi endelig skulle få lørdagsgodtet vårt for 10 kroner. Det var du som var nødt til å veie posen for hver 5.bit med smågodt vi putta nedi. Vi hadde jo bare den tikroningen å betale med, så det kunne jo ikke gå over. Jeg beklager på etterskudd for alt det maset.
Selger butikken
Jeg har også friskt i minne alle gangene jeg og søsknene mine har tatt med en hel søppelsekk med pant som du måtte telle manuelt og regne sammen. Det må ha gått med en god del tid til pant-telling.
Butikken din gir ikke bare minner om selve handleturene. Her har vi sittet utenfor på en benk og solgt noen lusne bokser med hjemmeplukkede blåbær, det har vært juletrefester, det har vært all den tiden vi har ventet på bussen på vei til skolen. Butikken din var også stedet der vi speidet etter bilen til «mommo». Sto den der kunne vi få sitte på hjem. Eller bli med henne til hytta på Nakken. Og selvfølgelig alltid med ett eller annet godt hun nettopp hadde kjøpt hos Anne Lise.
Alle gangene jeg har vært ved grava til pappa, bestefar og mommo, og innsett at jeg glemte enten lighter, gravlys eller begge deler, har det vært fint å ha en butikk som ikke bare er i nærheten, men som med tiden også holdt åpent på søndager.
Du har holdt på lenge, og du har jobbet hardt for at vi skulle kunne ha et dagligvaretilbud like ved. Du har gjort en god jobb, og jeg er glad du har fortsatt å drive på tross av utfordringer og humper du må ha hatt på veien. Du og butikken din er noen av de tingene fra min egen barndom som jeg kommer til å huske for alltid.
Tusen hjertelig takk for mangfoldige år «like ved»! På tide å senke skuldrene og se på hva du har skapt og vedlikeholdt så lenge.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal