De siste ukers debatt viser hvor viktig skolen er i unge menneskers dagligliv. I Molde har kommuneledelsen gjentatte ganger uttrykt sin bekymring for streikens konsekvenser. Det har vært riktig. Streiken rammet hardt i vår region. Håpet er at dette engasjementet nå også tas med inn i budsjettprosessen. Før sommeren ble det varslet nye kutt i skolen. Administrasjonen og politikerne i Molde har gjennom flere år vist liten vilje til å satse på skolen. «Innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer» har blitt et vanlig påheng når kvalitet i skolen skal diskuteres i Molde. Spørsmålet er om kommunetoppene er villige til å gjøre noe med de økonomiske rammene.

Under streiken har lærerne blitt forsøkt ansvarliggjort for mange av de utfordringene som de unge strever med. Dette rimer dårlig med den foreløpige kuttlista for skolen som politikerne i Molde kommune skal behandle denne høsten. En av årsakene til lærernes frustrasjon er at yrket ikke blir satset på. Forventningene til lærerne er, som streiken har vist, store. Samtidig kuttes det i støttefunksjoner og tiltak som kan hjelpe i hverdagen. Er det ikke slik at disse kuttene også rammer de som trenger det mest?

Under streiken sparte Molde kommune millioner i lønnsutgifter. Med de bekymringene som ble presentert undervegs burde det være sjølsagt at disse kronene uavkortet skal gå tilbake til skolen, og ikke minst komme elevene til gode. Foreløpig har kommuneledelsen vært noe uklare på om dette faktisk vil skje. Kommunedirektør Marianne Stokkereit Aasen viser blant annet til at kommunen generelt har svært anstrengt økonomi.

De siste ukene har jeg møtt flere lærere som er frustrerte over hvordan kommunen håndterte streiken. Samtidig ble klimaet slik at de opplever det som vanskelig å ytre seg offentlig om dette. Nå må begge parter jobbe for å få skolen skikkelig i gang igjen, for elevene. For politikerne kommer første mulighet til å vise at de mener alvor under budsjettarbeidet. Skolen tåler ikke nye kutt.