En debatt som for dem er ansett så uviktig at de har behov for å skrive at den er avsluttet. Sett fra mitt ståsted så er det fra akademiske miljø det fremvises en manglende respekt når man til stadighet bruker sine nye bekymringer og hypoteser til å angripe enkeltprosjekter som gjennom lange og grundige prosesser har blitt klargjort for realisering. Dette gjelder både førsteamanuensiser som bruker droner i sine angrep og professorer som fører kampen via hjemmekontor.

Grunnlag og beslutninger

Innen forskingen vil det alltid være behov for å vite mer. Det er forskningens iboende natur, og viktig for å øke kunnskapsgrunnlaget. Men det er også derfor forskerne ikke er satt til å ta beslutninger i samfunnet. De bidrar med beslutningsgrunnlag, men beslutningene tas av politikerne når det kommer til veiprosjekter. Hvis forskerne skal få nullstille alle beslutninger hver gang de kommer på noe nytt det er behov for å vite mer om, så blir det ikke bygget en eneste meter vei noensinne.

Tikk-takk

For Møre og Romsdal tikker klokken. Det virker som om alvoret i den negative utviklingen og fremskrivningen for fylket vårt ikke har gått skikkelig opp for mange nok. Fremtiden for Møre og Romsdal ser ikke lys ut dersom vi ikke får gjennomført noen store og betydelige tiltak som hjelper oss å snu utviklingen. Dette gjelder spesielt som bosted og attraktivitet som arbeidsmarked. For hver time som tikker på klokken blir situasjonen verre å snu. Både fordi Møre og Romsdal blir mer akterutseilt, og fordi tallene som Bråthen og Tveter da plotter inn i forskningen sin ser verre og verre ut sammenlignet med tett befolkede områder. Dette gir til slutt en så selvforsterkende kraft at det blir totalt uaktuelt for nasjonale myndigheter å investere noe som helst i Møre og Romsdal.

Pause

Midt i denne situasjonen er det altså at Bråthen og Tveter kommer på banen og krever pause fra den eneste store offentlige investeringen som er tenkt i Møre og Romsdal. Konsekvensen vet de på forhånd: For hvert minutt som pausen varer vil Bråthen og Tveter kunne høste stadig dårligere tall om Møre og Romsdal. Disse tallene sender de til sine oppdragsgivere i departementene i Oslo med beskjed om at i Møre og Romsdal blir det stadig mindre og mindre lønnsomt å investere. Til slutt er det ikke mer politisk motstandskraft igjen til å trumfe Bråthen og Tveter sine tall med ønsker om å utvikle fylket vårt. Den dagen har ikke Møre og Romsdal noen fremtid lenger – og den rykker nærmere faretruende raskt.

Stikk motsatt

Mitt engasjement for Møreaksen er å oppnå en stikk motsatt utvikling i Møre og Romsdal enn den som oppnås gjennom Bråthen og Tveter sine pauser og stadig dystrere tall. Gjennom å bygge Møreaksen kan Møre og Romsdal ta et stort steg i riktig retning for å snu utviklingen. Andre tiltak trengs også, men Møreaksen vil være helt essensiell. Storbyenes fordel er muligheten for interaksjon mellom svært mange mennesker. Det er i interaksjonen mellom mennesker innovasjon, utvikling, handel, spennende nye arbeidsplasser, viktige beslutninger osv oppstår. Hvis Møre og Romsdal skal være i nærheten av å oppnå noe av det samme nivået av interaksjoner, så må vi koble sammen den befolkningen og det næringslivet vi har. Da må det legges til rette for mobilitet innad i regionen vår. Møreaksen er en svært viktig løsning på dette.

Forske i fred

Bråthen og Tveter vil altså ha pause på store investeringer i Møre og Romsdal. De vet inderlig vel hva slags konsekvenser denne pausen vil ha for fylket vårt. Så da kunne vi ha spurt dem: Hva er deres løsning for å få til positiv utvikling i Møre og Romsdal? Svaret ville nok ha blitt: Det er ikke vår jobb. De har avsluttet debatten og vil forske i fred på hjemmekontoret.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal