Forskningsdagene 2022
Det som ble oppfattet som en bærekraftig virksomhet for 10 - 20 år siden, kan fort komme til å bli oppfattet som lite bærekraftig i dag. Ulike forskningsmiljøer har utviklet kompliserte kriterier for bærekraft, og EU er i ferd med å klassifisere bærekraft slik at en kan prioritere virkemidler i samsvar med virksomheters grad av bærekraft.
Det er imidlertid en utfordring at forståelsen av hva som er bærekraftig endres over tid, både som følge av at vår påvirkning på miljøet endres - og blir mer alvorlig, vil mange hevde - og fordi samfunnet endres og våre bekymringer nå retter seg mot andre forhold enn det menneskene var opptatt av for 50 år siden.
I skogsektoren var bærekraft lenge ensbetydende med utholdende produksjon av tømmer og trevirke. Profesjonelle norske skogforvaltere var stolte av at en fikk brakt den norske skogen ut av den uthogde situasjonen som ble registrert i 1910-20. I de siste 3-4 åra har vi sett stor etterspørsel etter tømmer med medfølgende gode priser, og det har vært nok hogstmoden skog å ta av i dette landet.
Rundt om i verden er det mange eksempler på at dette gamle bærekraftkriteriet ikke er oppfylt, men her i Norge er ikke dette kriteriet lenger bærekraftig nok. Turgåere vil helst ikke se flatehogst, og slett ikke stygge spor etter traktorer som har kjørt i myra. Mange vestlendinger syns sitkagran er noe styggedom, og mange naturinteresserte mennesker er bekymret for artsmangfoldet i norsk skog. Da blir det viktig for de som driver tømmerhogst, sagbruk eller papirfabrikker å forholde seg til en langt bredere definisjon av bærekraft enn de gamle skogforvalterne gjorde.
Lignende forskyvninger av hva som oppfattes som bærekraftig kan en se antydninger til også i andre næringer. Ta f.eks. energiforsyningen som er så omdiskutert akkurat nå. Det har lenge vært akseptert at vedhogsten på Rørosvidda ikke var bærekraftig. Og at det å pumpe olje og gass ut av grunnen ikke var bærekraftig har vi vel også akseptert, selv om det fortsatt er mye igjen å ta av. Derimot tenkte man lenge at produksjon av vannkraft var en bærekraftig virksomhet, helt til noen protesterte ved Mardalsfossen og i Stilla. Nå vil noen oppheve vern av en del vassdrag for å kunne produsere mer strøm, men er det bærekraftig å bruke slik strøm? EUs bærekrafts-kriterier regner ikke vannkraft som en udelt bærekraftig virksomhet. Så får vi se om solceller og vindturbiner blir å regne som bærekraftige etter hvert som vi får mer erfaring med dem. Kanskje blir atomkraftverk like bærekraftige som vindmølleparker?
Reiseliv har vært en viktig næring for mange lokalsamfunn langs kysten, og lenge var det ingen som spekulerte på om næringa var bærekraftig. Mange år etter at uregulert utbygging av turisthoteller langs Middelhavskysten hadde ført til helsefarlige badestrender, proklamerte både næringsliv og myndigheter i Norge at turisme skulle være en bærekraftig vekstnæring. Etter hvert som reiselivet fører til slitasjeskader på terreng og vegetasjon på de mest besøkte destinasjonene, og turistene forstyrrer de fastboende på stadig flere anløpssteder, har en innsett at bærekraft ikke er så enkelt i reiselivsnæringa heller. Og det er før vi drøfter hvordan turistene kommer seg rundt i verden, med cruiseskip, fly eller dieselbil.
Hvis vi vender tilbake til bildet om jegeren som skal treffe den bevegelige blinken, kan vi nok si at så lenge du jakter på hjort inne på bøen er det ikke så vanskelig. Men når hjorten går hit og dit i skogen, kan det være vanskelig å forutsi hvor du skal skyte. Vi må regne med at en del virksomheter får seg noen overraskelser når allmennhet og myndigheter begynner å sette krav om bærekraft på en måte som man ikke er forberedt på. Da er det fort gjort å gå i forsvarsposisjon, og man må kunne argumentere for egne verdier, men man må unngå å bli oppfattet som bakstreversk og til og med akterutseilt.
Bærekraftig virksomhet vil fortsatt være et viktig suksesskriterium i lang tid, men vi vet ikke helt hva det vil innebære i de ulike sektorer i åra som kommer.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal