Jeg kjenner meg så godt igjen i de beskrivelsene som gis og det viser at lite eller ingenting har endret seg mtp tilbudet barna som sliter med psykiske helseutfordringer og pårørende får i dag.

Jeg hadde den gangen lyst til å rope høyt ut til hele verden at noe er alvorlig galt med tilbudet som gis i en slik situasjon, men jeg hadde aldeles ikke krefter! Derfor all honnør til den som har skrevet innlegget; jeg vet hva det må ha kostet! og derfor føler jeg meg forpliktet til å skrive nå for å støtte opp !

Jeg skal ikke dra hele anekdoten på alt kaoset som oppstår internt i en familie i en situasjon der barnet ditt får psykiske helseutfordringer.  Som forelder stiller man helt blank i en krisesituasjon som omhandler det kjæreste du har : ditt barn!

Jeg ringte den gang helt desperat rundt for å få hjelp. Søkte på nettet ,var villig til å betale det det måtte koste for  å få hjelp . Men hva fant jeg? Ingenting som hadde et helhetlig og strukturert opplegg for barn og forelder!

BUP ble koblet på , PPT likeså. PPT ble ikke aktuelt fordi barnet vårt ikke hadde lærevansker og dette er forståelig.   Det er sikkert mange barn som får fantastisk hjelp fra BUP men for et barn med skolevegring så hjelper det ikke mye å sitte på et fremmed kontor hver torsdag fra 13 til 14  å snakke om situasjonen de er i.  Det er på skolen og hjemme de  i hovedsak må få hjelp. Foreldre må ivaretas og få kunnskap med støtte fra hjelpeapparatet og skolen må ha nok hender, kunnskap og varme hjerter!

Vi etterlyste den gang  kurs til oss foreldre men det fantes ingenting, kun dersom det handlet om tilknytningsforstyrrelser. Men dette var ikke tilfellet vårt så da falt det ut. Vi foreldre stod helt uten tilbud og måtte altså fomle videre rundt etter noe som kunne hjelpe oss parallelt med at barnet vårt fikk det verre og verre!

Vår redning ble en enestående ansatt i PPT som forbarmet seg over oss privat og som gav oss råd om at adferdsterapi var det som kan hjelpe. Vi måtte få  barnet på skolen!

Vi tok kontakt med en like fantastisk lærer som med klokskap og hjertevarme snekret sammen et opplegg med trygge rammer sammen med sine snille, gode ufaglærte assistenter. Det skal sies at alle sammen  gjorde langt mer enn hva  deres stilling og ressurser tilsa var mulig  og vi er dem evig takknemlig for dette.

Med god dialog med skolen klarte vi å dempe skolevegringen i en slik grad at de neste årene på skole gikk tålelig greit.  Jeg er dem evig takknemlig for det de den gangen klarte å få til for vårt barn og for vår familie.  Ressursene i skolen var ikke enorme da heller, men vi havnet tilfeldigvis borti mennesker som hadde et ekstra gir! Takk og pris!

Jeg tenker med gru på hva som hadde blitt utfallet dersom dette nå lå i vår fremtid og da  med enda færre ressurser i skolen. Jeg fryser på ryggen!

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal