Slik den fylkeskommunale og kommunale økonomi er, må de som skal ut og kapre velgere, ha gode forklaringer på hvordan de mange gode programmerte tiltak skal kunne gjennomføres. Politikerne i mange kommuner og fylkeskommuner har i tider med en gjeldsrente lik 0, satt seg i en gjeld som er langt over tålegrensen i normale tider. La vi være ærlige; det ble for lettvint å skaffe billige penger. Et viktig spørsmål politikerne må forvente, er om de nedbremsinger som nå blir nødvendig, i stor grad vil komme som reduksjoner i tilbudene til innbyggerne i distriktene.

Mange faretruende signaler er tydelige. Med den store gjeldsbelastning som både de fleste kommuner og fylkeskommuner har satt seg i, er evnen til å klare de lovpålagte oppgaver sterkt presset. Som eksempel på den vanskelige situasjon, er tallene for Møre og Romsdal fylkeskommune. Med en opparbeidet gjeld på ca. 10,0 mrd. og et etterslep i vedlikeholdet av fylkesveger, bruer, tunneler, kaier, bygninger på ca. 10,0 mrd, samt et ukjent beløp i etterslep i rassikring og rentehevninger, vil situasjonen måtte bli vanskelig. Det begynner å virke innlysende at vi som bor her, går mot svært spennende tider og hvor lenge kan vi forvente at fylkeskommunen klarer sine forpliktelser overfor folket i distriktene?

Diskusjon om den virkelighet som er i ferd med å skje, er i gang. På bordet til fylkespolitikerne ligger forslag om reduksjoner i antall fergeavganger, styrt forfall i fylkesvegstandarden, fremkommeligheten for de myke trafikanter settes på vent, reduksjon i antall videregående skoleklasser, reduksjon/effektivisering i tannhelsetilbudet til innbyggere med lovfestet rettighet og reduksjoner i kollektivtilbudet spesielt i distriktene.

I mange kommuner, er også de økonomiske bildet svært vanskelig. En svært høy gjeld er i ferd med å tvinge frem reduksjoner i tjenestetilbudet til innbyggerne. En får inntrykk av at enkelte politikere er villige til å se nærmere på det lovfestede tjenester til folket. Spørsmålet er om de er villige til å legge til grunn en annen definisjon av begrepet forsvarlighet enn det som er dagens praksis? I en tid der behovet for god og trygg eldreomsorg er sterkt økende, fattes vedtak om nedskjæringer av et stort antall heldøgnsplasser, samt omlegging fra institusjonsbasert omsorg, til mer hjemmebasert omsorg. I en slik diskusjon vil uten tvil distriktene også lett kunne bli taperen. På skole og barnehage områdene, er det strukturene som skal endres. I den debatten blir begrepet sentralisering sett på som en «reddende engel».

En sterkere sentralisering er slik en får inntrykk av, en del av løsningen både i mange kommuner og i fylkeskommunene. Den tidligere kommunalminister Jan Tore Sanners profetier om at nye og større kommuner skulle gjøre både hverdag og fest langt bedre for alle innbyggere der de måtte bo, er glemte «løfter». At de er glemt eller rettere sagt, skal være glemt, har slik jeg forstår det, også tidligere statsminister Erna Solberg understreket i forb. med lanseringen av sin nye bok «Veien videre». Jeg må ærlig innrømme at jeg blir noe bekymret når jeg ser hvilken tilslutning Solbergs sentraliseringsiver får i store deler av det norske folk.

Pensjonistene utgjør ca. 20% av det totale antall innbyggere i Norge. Denne store andelen av den totale befolkning, har sterke lovfestede rettigheter som må løses. Fra min plass som sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet og talsmann for pensjonistene, vil jeg tillate meg å anbefale de som skal ut i valgkamp både på fylkes- og kommuneplan, om å forberede seg godt til sine samtaler med oss. Husk at vi pensjonister er som dere andre, opptatt av at vi skal utvikle vår fylkeskommune og våre kommuner til det beste for oss alle som bor og lever her. Vi ønsker gode vilkår i by og distrikt både for næringsutvikling, samferdsel, helse, omsorg, skoler og barnehager. Pensjonistene er til og med som mange andre i vårt samfunn, opptatt av å ta vare på matjorda og at det finnes folk til å drive matjorda der den ligger.

Vi ønsker tilbakemeldinger om at gode og verdige tjenester for eldre og syke der de bor, skal ha prioritet. Forsøk på å angripe innbyggernes lovfestede tjenesterettigheter skal avvises. De fleste av oss pensjonister er fornuftige mennesker med lang livserfaring. Vi er for det meste greie å snakke med og vi er dyktige til å bruke vår stemmerett. For å si det som det er; vi ser fram til de samtaler vi skal ha med dere som ønsker seg plass i kommunestyret eller fylkestinget. Vi har tro på dere, og vi tror at dere har et oppriktig ønske om å bli pensjonister selv når tiden kommer.

Mellvin Steinsvoll Sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal