En kvinne jeg nylig ble kjent med ble i lang tid utsatt for ulike typer vold fra kjæresten sin, før hun greide å “flykte”. Flere i hennes nærmiljø var klar over at kjæresten var sjalu, hadde et voldsomt sinne, og hadde lagt flere forhold bak seg. Den siste som fikk vite dette, var kvinnen selv.

Jeg forteller det for å vise hvor unnvikende vi mennesker kan være, og hvordan vi kan bryte mønstre. Jeg beroliger fortsatt kvinnen med at hun gjorde det eneste riktige da hun forlot kjæresten. Samtidig er jeg sjokkert over hvor illojale mennesker kan være mot hverandre. Det er lett å tenke at noen andre vil ordne opp. Noen fra hjelpeapparatet vil sikkert gripe inn.

28 år gamle Kitty Genovese ble drept 13. mars 1964, på vei hjem fra jobb i New York. Ifølge de opprinnelige rapportene var over 30 mennesker vitne til overfallet. Så hvorfor ble ikke kvinnen reddet? Hendelsen utløste en studie i sosialpsykologi. En klar konklusjon var at jo flere mennesker som er vitne til et overgrep, desto færre griper inn.

Hva med de som daglig mobbes og trakasseres på norske arbeidsplasser? I  Arbeidstilsynets siste rapport skriver de at rundt 86.000 personer i Norge opplever mobbing på arbeidsplassen daglig. Mobbing på arbeidsplassen kan føre til at man blir psykisk syk, får angst, og blir ufør. I verste fall kan det føre til selvmord. Det er årlig rundt 60 personer som tar sitt eget liv på grunn av mobbing på arbeidsplassen.

Det som kjennetegner en mobber er sterk trang til å dominere andre, og kontrollere de situasjoner de deltar i. Det er trakassering når en person blir utsatt for uønskede negative handlinger. Handlinger som har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Arbeidslivstelefonen i Mental Helse mottar daglig henvendelser fra kvinner og menn over hele landet.  55 prosent av henvendelsene dreier seg om trakassering og mobbing på arbeidsplassen. Innringerne kan fortelle at de blir truet, uthengt og misstenkeliggjort av kollegaer og ledere. Krenket og ydmyket av ledere i andres påhør. Noen sier de blir overdrevent overvåket og forsøkt fratatt arbeidsoppgaver. Så, hvorfor kan dette fortsette, uten at det blir tatt tak i?

Noen mener det finnes mennesker som ikke egner seg i arbeidslivet. De som blir for vanskelig å kontrollere og holde styr på. Det spiller faktisk ingen rolle. Det er nettopp derfor vi har et absolutt prinsipp i Arbeidsmiljølovens § 4-3, som sier : “Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas”.

Noen lærer selvfølgelig aldri, og tror de er hevet over enhver lov, så lenge de slipper å forholde seg til den selv. Deres adferd er lett å dra kjensel på, men vanskelig å bevise. Blir prosessen lang nok, kan du plutselig oppleve å stå der uten jobb. Vi liker å tro at dette er hendelser som ikke eksisterer i vårt århundre. Men dessverre finnes det utallige hjerteskjærende historier fra nåtiden som viser at slik ukultur er svært utbredt på norske arbeidsplasser.

Hver dag skjer det tøffe ting rett foran øynene på oss, som vi stilltiende godtar. Samtidig settes det i verk tiltak i barnehager og i skoler for å lære barna hvor feil det er å mobbe, og hvordan barna best kan håndtere konflikter med hverandre. Mens voksne daglig aksepterer mobbing, stigmatisering og trakassering på arbeidsplassen.

Ifølge Arbeidsmiljølovens kapittel 2A-1 har arbeidstaker rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. I tillegg skal man kunne forvente at en leder har kunnskap om det psykososiale miljøet og bestemmelsene i loven til å kunne sette i verk snarlige tiltak.

Stillingsvernet for varslere er kanskje for svakt, og bør styrkes. Jevnlig pålagt evaluering av ledere og arbeidsmiljø, eller tett og jevnlig oppfølging fra Arbeidstilsynet kan være en ide?

#metoo-kampanjen gjorde mange av oss klokere. Tallene fra Arbeidstilsynet viser at vi allikevel ikke griper inn. Forskning endrer ikke virkelighet. Uten det massive omfanget av historier i #metoo hadde det ikke vært mulig å endre ukultur. Det er de individuelle historiene som gjør inntrykk. Derfor må vi våge å stå på barrikadene og rope høyere!

Statens arbeidsmiljøinstitutt har gjennomført forskning som viser at mange av oss ser på oss selv som gode mennesker, som stiller opp mot uetiske og negative handlinger. De som handler ved å varsle, føler seg bedre etterpå. Det forklarer også tittelen på studiet: «Killing two birds with one stone», som kan oversettes til «å slå to fluer i en smekk». Ved å gripe inn mot mobbing på arbeidsplassen opprettholdes et positivt selvbilde. Det ivaretar bildet av oss selv som gode mennesker. Vi hjelper både offeret og oss selv.

Kanskje er ideen om kollektivet glemt? Hvor er det blitt av nabokjerringa som Gro Harlem Brundtland etterlyste i sin nyttårstale ved årsskiftet 1995/96. Hun som skulle følge med å si fra når noen ble plaget?

Det er på tide at vi begynner å rope ut historier, i lokalaviser, på internett og i det offentlige rom. I solidaritet med hverandre kan vi bli et mektig kor. Er vi mange nok, kan vi tvinge de tause rommene til å åpne seg.

Til høsten er det valg. SV’s fylkestingskandidater vil arbeide for et seriøst og godt organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger, faglige retter og tariffavtaler for å utjevne maktforholdene i samfunnet. Gode HMS-systemer må også fange opp den typen trakassering som blir beskrevet i denne kronikken.

Tove Harstad 1. vara Hustadvika SV

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal