Jeg har vært lærer i 23 år, i mange av disse har jeg jobbet på de laveste klassetrinnene. De siste 5 årene har mine elever hatt egen iPad som verktøy i undervisning og leksearbeid. Jeg kan ikke tenke meg å gå tilbake til tiden uten digitale enheter til hver enkelt elev. La meg forklare.

Bruk av digitale verktøy er ikke en egen metodikk. Bokstavinnlæringen og leseopplæringen foregår til forveksling på akkurat samme måte som tidligere. Men i tillegg har vi en iPad som gir elevene lydstøtte når de skriver. Vi opplever at skriving på iPad i begynneropplæringen gir elevene stor glede, motivasjon og mestringsfølelse, fordi de opplever at de får produsert mer enn når de skriver for hånd. Likevel har vi stort fokus på trening av finmotorikk, og vi jobber jevnt og trutt frem mot kompetansemålet som sier at elevene skal ha en funksjonell håndskrift etter 2. trinn.

Digitale hjelpemidler betyr at jeg som lærer i lettere grad kan oppfylle min forpliktelse til å tilpasse arbeidet til elevene. Jeg har fått en mye bedre innsikt i hver enkelt elevs lesekompetanse, fordi vi ukentlig lytter til elevenes lydfiler av innleste lesetekster. Elevene får langt hyppigere respons og oppmuntrende ord nå, enn vi noen gang hadde maktet i løpet av en skoledag uten disse hjelpemidlene. Og det er en ekstra bonus for oss lærere når eleven responderer tilbake på responsen de har fått.

Selv om hver enkelt elev har tilgang til egen enhet, så har elevene fortsatt en svært variert skoledag. Elevene klipper og limer, tegner og maler, de lytter og samtaler, synger og danser, går på tur og har kroppsøving. De kvesser blyanter, fargelegger og terper på bokstaver som skal på loft og i kjeller. Vi leser høyt for dem, de blar i bøker, triller terninger og bruker konkreter i matematikk.

Vinteren 2020 ble vi rammet av en pandemi, og 12. mars samme år ble landet stengt ned. (Måtte det aldri skje igjen). I løpet av noen få døgn måtte landets lærere snu om på hele sin virksomhet og begynne med hjemmeundervisning. Takket være elevenes digitale enheter lyktes vi med å gi elevene en noenlunde meningsfull undervisning og opplæring, samtidig som vi til en viss grad greide å opprettholde oppfølgingen av og kontakten med hver enkelt elev. Dette hadde vært langt mer krevende dersom vår kommune ikke hadde innført digitale enheter til alle grunnskoleelever.

En del foreldre opplever at barn bruker lang tid på leksene fordi de heller går inn på eksempelvis Youtube eller NRKSuper.

Glem ikke at de digitale enhetene lett kan sperres for uønskede nettsider. Det finnes altså enkle løsninger for noen av de områdene som enkelte mener er problematisk skjermbruk. For øvrig er ineffektiv innsats med lekser noe som oppstod lenge før digitaliseringen i skolen. Jeg kan bekrefte at dette var en velkjent problemstilling så tidlig som på 80-tallet. (Kanskje tidligere også?)

Men nå skal, ifølge artiklene det er lenket til ovenfor, så mange som 9 av 10 skoleelever ha tilgang til egne digitale enheter. Og som med alle andre verktøy og hjelpemidler som brukes i undervisningen skal det være en tanke bak bruken av disse. Det skal være et formål med bruken av iPad, på lik linje som det skal være et formål bak bruken av erteposer i kroppsøving eller malerskrin i kunst og håndverk. En praksis uten at det ligger en refleksjon bak, er det ingen som er tjent med.

En skole med en god og hensiktsmessig praksis rundt digitale verktøy bekymrer meg altså ikke. Men som forelder vet jeg at også mine barn godt kan bruke mindre av fritiden sin bak en skjerm. Men der er det jeg som må gjøre en innsats. Ikke kunnskapsministeren og skolene.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal