Tradisjoner bærer i mange sammenhenger innholdet. Vår påskefeiring startet i jødenes påskehøytid. Deres tradisjoner har gitt navn og innhold til påskens mange ulike dager. For meg som ikke vokste opp med å gå i kirka i påsken, har det vært en spennende reise å oppdage alle de tradisjoner og uttrykksformer som kirkene bruker i påsken og fastetiden som leder oss fram til påsken.
Har du sett noen som onsdag kveld i skolens vinterferie gikk rundt med et mørkt kors i pannen? De hadde feiret askeonsdagsgudstjeneste og valgt å få et kors tegnet på pannen. Det er et tegn på tilhørighet og måten rettferdighetens veg er omtalt i bibelen.
Har du sett lysene i alle regnbuens farger? Hver uke i fastetiden har fått sin farge, sitt tema og sin bønn. Gul uke handlet om rettferdighet, grønn uke om håp, og fargen indigo som preger den siste uken før påskeuken, handler om fellesskap.
Dette har blitt en ny måte å synliggjøre den store fortellingen på. I kirker i hele verden, er alt som skjer på denne tiden hvor det er faste, med på å forberede oss til påske. Kirkemusikken og alle konsertene lader opp til den store, livsviktige fortellingen om påsken.
Den kristne påskefeiringen har sine røtter i en annen tid og i en annen kultur. I en tid og på et sted hvor korsfestelser ikke var uvanlig. Korsfestelse var den henrettelsesmetoden som var mest vanærende. Mange har blitt korsfestet, men det er ikke mange andre enn Jesus vi vet navnet på.
Jeg har gått og lurt på hvordan Gud ville gjort det om det skulle skjedd i dag? Hva ville vært vårt bakteppe? Hva ville Jesus valgt som framkomstmiddel? Hva vil i vår tid symbolisere at han kom med fred? Hva ville vi hatt i stedet for hyllesten med palmegrener på Palmesøndag? Likerklikk på ulike digitale plattformer? Hva ville vi hatt i stedet for fotvaskingen på Skjærtorsdag? Hva er den beste måten å vise respekt og omsorg på? Hva ville festmåltidet som påskens høydepunkt inneholde? Påskelam? Ville det rundt bordet blitt snakket om hva rettferdighet er? Om en rettferdig straff er nødvendig for gjenopprettelse av fellesskap? Hvilke ønsker og håp ville vi løftet glasset for?
Jeg startet med å spørre: «Hvordan vi får tak i fortellingen bak fortellingen?» Mange forteller at alt som skjedde i Jerusalem til og med fredagen i påskeuken er dokumentert og troverdig. Kaifas var øversteprest. Sammen med alle overprestene og folkets eldste fattet han vedtak om å få Jesus henrettet. Deretter ble Jesus ført over til Pilatus som hadde myndighet og makt til å iverksette henrettelsen. Pilatus har aldri blitt glemt for det. Hvor mange ganger har vi ikke hørt eller sagt trosbekjennelsen hvor det står: «pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet.»?
Den store fortellingen er som et puslespill med mange små biter. Det går fint an å pusle et og et av motivene, men det er kun når alle bitene er på rett plass at hele bildet trer tydelig fram. Den kristne påsken har flere dager. Den store fortellingen stanser ikke med død og begravelse. Den fortsetter med det store mysteriet om han som «stod opp fra de døde tredje dag». Fortellingen om livet som vant over dødsrikets krefter. Den kampen har blitt formidlet på så ufattelig mange måter opp gjennom århundrene. Middelalderens kirkekunst og de store komponistenes dødsmesser / Requiem blir fortsatt tolket i dag.
Det virkelig spennende er å se hvordan flere i vår tid har skapt sine fortellinger og sitt univers i rammen av den kristne påskefortellingen. Den første som grep meg, var forfatteren C.S. Lewis med sine SYV bøker om Narnia. Det Norske Teatret hadde da våre barn var små, en flott oppsetning av boken «Løven, heksa og klesskapet». I vinter har Rogaland teater hatt sin moderniserte framføring. Uten å røpe for mye, er nerven i dette kampen mellom det gode og det onde. I dette universet er det kampen mellom den hvite heksa og den mektige, snakkende løven Aslan som er kongen av Narnia. Det kommer til et punkt hvor Aslan må dø en brutal død; en soningsdød. Men heller ikke denne fortellingen stanser der. Aslan gjenvinner livet. Mer skal jeg ikke røpe.
Mange ser bibelens budskap i den første Matrix-filmen som kom i 1999. Kanskje blir det en av årets «påskefilmer» for deg?
Eller hva med Harry Potter? Flere menigheter rundt i landet feirer «Harry Potter-gudstjenester». Jeg fulgte med via internett på en tankevekkende og flott slik gudstjeneste fra studentmenigheten i Bergen. Et søk på Facebook viser at flere menigheter inviterer til å feire påske med Harry Potter. Der leser jeg: «Harry potter-beretningen løfter fram betydningen av mye som kristen teologi og ikke minst påskebudskapet gjør: Forståelsen av en pågående kamp mellom godt og ondt, både i kosmos, i verden og i oss selv. Storheten i kjærligheten som gir seg selv, og som i dét er sterkere enn alt. (…) Nødvendigheten av oppgjør, av å få tilgivelse og nye muligheter. (…) Harry er den utvalgte, barnet som redder verden. Han erkjenner gradvis at det er han som må vinne over den onde fyrst Voldemort, og at han må gjøre det gjennom å ofre seg selv. Han må dø for at de andre skal få leve.»
Jesus var en glimrende pedagog. Han gikk rett inn i den hverdagen folk levde i og brukte deres daglige erfaringer til å si noe om Gud. Det samme gjorde han med høytidene. Gikk inn i det kjære og kjente, men han ga det nytt innhold.
Den store fortellingen får i alle verdens kirker sitt høydepunkt natt til søndag, natt til påskemorgen. Er det noen som husker tradisjonen med ottesang 1. påskedag? De senere årene har det blitt feiret påskenattmesse som i stor grad har overtatt for ottesangen. Påskenatt starter gudstjenesten bokstavelig talt i mørket. Alteret som har stått nakent og bart siden Skjærtorsdag kveld, får nå den hvite alterduken tilbake. I den mørke kirken bæres påskelyset inn mens, og vi som er den får tenne våre små lys fra dette. Akkurat slik vi kan gjøre det i alle de kirker som har lysglober. Det står Jesuslyset i midten.
Påskenatt har det blitt vanlig å invitere ungdom til å bli døpt. Mange konfirmanter velger det. Den natten blir synliggjøringen av forbindelsen mellom Jesu oppstandelse - og vår – som vi hører om hver gang det er dåp, blir så tydelig og sterk.
Det er en tradisjon helt fra den første kristne tid. En tradisjon vi har gjenoppdaget. En tradisjon som nok har kommet for å bli.
God påske!
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal