Vi har lenge forsøkt å få frem det som virkelig foregår innad i miljøet, og ikke bare det de ønsker å vise frem offentlig. Det er sjelden jeg kommer med påstander, uten å ha ryggdekning for det jeg ytrer.

Ja, jeg kjenner godt til den rapporten som Tore viser til. Problemet blir bare når Tore ikke forteller sannheten, men trekker frem det han (igjen), ønsker å få frem.

Jeg skrev i mitt tidligere svar, at skadeskyting påført elg under jakt, ligger på ca 14%. Dette avviste Tore glatt med å fortelle:

«Steinar viser til 14 % skadeskutte elger i Sverige. Trolig viser han til Von Essens undersøkelse i Sverige fra 1998. Tallet han viser til gjelder i tilfelle elger som av ulike grunner gikk videre etter skuddet. Leser han hele rapporten, vil han se at tallene for elger som muligens er skadeskutt ligger mellom 1% og 4%.»

Først, NEI, dette er ikke fra Von Essens undersøkelse. Men her er et utdrag fra Økokrim, som har sett på rapporten som Tore Andestad refererer fra.

"Bedre jakt» har beregnet risikoen for skadeskyting i en del risikosituasjoner.

På elger i ro er sannsynligheten for et bom- eller skadeskudd 7 %. Dersom elgen løper, er sannsynligheten 17 %. Dette virker sammen med andre forhold som skuddavstand. Elg i ro på under 50 meters avstand har 3 % sjanse for å bli bom- eller skadeskutt. Elger som løper over 150 meter unna, har 26 % sannsynlighet for et ikke-dødelig skudd."

Et snitt av dette, gir altså tallet 13,25, ganske nært de 14%.

Til informasjon, kan jeg fortelle Tore, at når det gjelder de 14%, som jeg nevnte fra Sverige, er dette ettersøk, og ikke «streifskudd» i pelsen. I en rapport fra Solvang og Solberg (2000), kommer også de 14% klart frem, i tillegg til at 5,44% av dyrene som ble påskutt, aldri ble funnet igjen. 4,30% ble igjenfunnet etter en time, død etter påført skader. NINA rapporten nevner også NJFF egen rapport fra 2009. Men den er beheftet med metodiske mangler, feiltolkninger og mangelfull fremstilling, slik at den ikke kunne brukes til noe.

Tore Andestad glemte altså å si at de 1-4% skadeskyting, er om elgen står i ro som ei skyteskive. Dette er også problemet med skyteprøven som utføres. Der skyter man på en oppsatt, stillestående blink, og da er det lett å få 1-4% bomskudd. Dette blir jo fullstendig tullete. Dette blir mer som om noen skulle operer hjernen til en pasient, etter å ha sett tv-programmet «Grey´s Anatomy».

Men dette handler ikke BARE om jakt på hjortedyr. Dette handler om alle arter som det blir jaktet på.

Svenskene har ligget langt foran oss når det gjelder å samle inn data om emnet, og overflytter vi dette til norske forhold, ser vi følgende. «rundt 20% skadeskyting på hjortedyr, rundt 30% skadeskyting på rovdyr, rundt 40% skadeskyting på småvilt og rundt 50% skadeskyting på fugl. Alt etter hvilket forsikringsselskap/forskningsmiljø og undersøkelser man leser. Nina laget en rapport i 2011, der det viser seg at ifm jakt på rovdyr, ble 2 av 3 ulver skadeskutt. Jaktleder Odd Arne ÅS, var godt fornøyd med resultatet og at skadeskyting måtte påregnes. I ulike nettfora, var det stående applaus for skadeskytingen blant jegerne. 40% av gaupene led samme skjebne samme året.

Strykprosenten på jegerprøven ligger helt opp i 20%, dvs hver sjuende kandidat stryker til eksamen. Dette burde blitt ansett som et problem, men det er det tydeligvis ikke, for det er bare å skyte til du består.

Kanskje er det nettopp disse 20%, som er med på å opprettholde skadeskytingen på 20%.

Ikke alle bør bevege seg i naturen med våpen, selv om de har bestått en eksamen. Det er like mye den enkeltes holdning til andre levende vesener, som det er ferdighet i selve skytingen.

Enda har jeg ikke penslet inn på hvor mange av de 488.085 dyrene som blir drept i norsk natur, som blir skadeskutt.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal