Det oppstod en stor debatt om hvorvidt man burde boikotte eller ikke boikotte mesterskapet som skal avholdes i Qatar i november og desember 2022. Jeg vil sterkt argumentere for det førstnevnte, altså boikotte. For når de blir stående disse tre, fotball, spenning og samvittighet, så må jeg bare erkjenne følgende: Størst av alt er samvittigheten.

Jo da, jeg elsker fotball, og det har jeg gjort helt siden jeg var en veldig liten gutt. Ingenting er som god fotball, god tribunestemning og folkefest. Da er fotball på sitt beste.

Jeg har selv vært så heldig å få oppleve dette på nært hold i tre landslagsmesterskap (2004, 2006, 2008), samt på en rekke Europa-, serie- og cupkamper i Norge, England, Tyskland, Spania, Belgia, Nederland og Tsjekkia. Fotball på TV er også gøy, og jeg sitter igjen med mange gode minner fra utallige kamper jeg har fått med meg både live og gjennom TV-ruta. Med Qatar-VM er alt annerledes. En liten, styrtrik stat uten fotballtradisjoner, men med en rekke umenneskelige forordninger og lover rettet mot spesielt kvinner og homofile, har av komplett uforståelige årsaker fått lov til å arrangere fotball-VM i 2022. Ikke bare det, FIFA har til og med flyttet hele mesterskapet fra sommeren til vinterhalvåret, bare for å la Qatar og pengemakt legge enda en føring på et allerede i utgangspunktet korrupsjonsanklaget FIFA. Legg til at hele opptakten til tildelingen var skittent spill, at de som har bygd stadionene i utstrakt grad har levd uten god nok sikkerhet på arbeidsplassen, at et ubeskrivelig høyt antall mennesker har dødd i anleggsprosessen, at Qatar ikke har gjennomført annet enn kosmetiske og tilsynelatende reformer, at pressesensur har vært regelen, og ikke unntaket, og til slutt at FIFA-bossen sjøl nylig var ute og advarte den vanlige mesterskapsdeltaker, supporter og turist om ikke å bruke den menneskeretttighetsfestede ytringsfriheten sin. Den nylige avsløringen av at Qatar-VM har betalt folk for å spille supportere i promovideoer, er dermed - og dessverre - bare en tragisk videreføring av et allerede gjennompatetisk VM.

Derfor: Denne gangen kan jeg ikke stå inne for å se på idretten jeg elsker når den skal ut på den aller største scenen. Så etter at jeg har vært på Ullevaal stadion og sett Norge-Finland nå på søndag, blir det "fotballfri" på meg fram til den internasjonale klubbsesongen starter opp igjen i slutten av desember. Heldigvis er november og desember fine måneder å gjøre andre ting på. Gjøre fine ting sammen med andre. Som Halldis Moren Vesaas uttrykker det så fint: "Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di." Og lykka for meg den neste måneden blir uten direktesendt fotball. Så kan vi heller drømme oss fram og tilbake til alle de mesterskapene som kommer og alle de mesterskapene som har vært. "Somewhere over the Rainbow..."

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal