Ved monumentet «Krigens ofre i Molde 1940 – 1945» ved Domkirken, holdt domprost Olav Gading appell i et arrangement i regi av Romsdal Forsvarsforening og Molde kommune.

Domprost Gading trakk i sin appell paralleller til krigen i Ukraina. I over et år har det vært full-skala krig i Ukraina. Byer er jevnet med jorden og millioner er på flukt. For 83 år siden hadde vi et tilsvarende inferno i fredelige Molde. I de 5 årene krigen varte ofret mange livet for at vi skulle få «freden, friheten og rettferdigheten» tilbake.

Gading understreket at samfunnet vårt bygget på noen umistelige verdier. «I aprildagene 1940 kom krigen og ufriheten plutselig. Freden og friheten var med ett borte».

Den verste dagen i Molde var 29. april 1940. Byen ble bombet sønder og sammen. Molde sto i brann. Kirken brant og raste sammen. Bombefly slapp sprengbomber og brannbomber. Maskingeværer knitrer og kanoner skyter mot de tyske bombeflyene. Det engelske krigsskipet Glaskow, på 170 meter, legger til kai for å hente ut Kongen og landets gullbeholdning. Regjeringen holdt statsråd i Molde. Forsvarets ledelse var i Molde.

Det meste av byens sentrum brant. I et historisk perspektiv er dette byens verste dag.

I sin tale understreket Gading at vi må holde fast på:

·         «Menneskets uendelige verdi

·         Frihet, rettferdighet og fred

·         Og at vi aldri må bli oss selv nok.

Vi har en arv å forvalte. Det kan være lett å ta disse verdiene – og denne arven – for gitt og nesten glemme dem i det daglige. Derfor må vi snakke om dem. Derfor må vi blankpusse dem – igjen og igjen.»

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal