Ingen store investeringer går igjennom uten tidvis og langtekkelig planlegging, og når private utbyggere kommer til Molde, så får de motstand, slik at byfornying blir et kommunalt prosjekt. Det er flere investeringer som er jobbet frem over tid, i gode tider, og det er vanskelig å trekke tilbake penger allerede brukt, selv om man i retroperspektiv kanskje vil bruke penger to ganger.

I en kommune som Molde må man klare å ha to tanker i hodet på en gang. Vi er avhengige av tilflytting for å skape et større inntektsnivå. Vi må gjøre byen attraktiv for at mennesker skal ønske å bruke byen for å være smurning i det lokale næringslivet.

I Molde er sjøfronten et dyrt prosjekt, samtidig yrer byen mer enn før. Vi ser at befolkningen er aktive brukere av bysentrum. Det er flere barnefamilier i sentrum og det igjen legger grunnlag for økt trivsel – vi elsker byen vår, og vi sier det til alle som vil høre. Det gjør at fraflytting forhåpentligvis minker, og at tilflytting øker.

Det er akkurat det som er «kommunesektorens arbeid med å gjøre seg selv attraktive nok til å tiltrekke seg arbeidskraft» - Men demokratiet jobber sakte, og det er klart at etter neste valg må vi være litt mer restriktive i investeringer – selv om vi ikke må slutte å bli bedre.

Problemstillingen er egentlig mer sammensatt enn enkle valgparoler. Vi fikk nå en regjering som gikk på valg med «arbeid til alle» - mens det var flere ledige jobber enn arbeidsledige, og at omløpshastigheten på arbeidsledige heldigvis er stor.

Ifølge frifagbevegelse mangler arbeidslivet 70.000 mennesker, hvorav nesten 16000 i helsesektoren. Da hjelper det ikke å kaste mer penger på et problem og tro at helsepersonell evner å klone seg. De er dyktige men det er fortsatt vel mye å kreve.

I Norge skriker vi etter arbeidskraft, men vi har en regjering som velger å skape flere offentlige byråkratiske arbeidsplasser ved å dele opp kommuner og fylkeskommuner i mindre enheter – slik at den verdifulle mangelvaren vår kan sitte på kommunale kontor og behandle byggesøknader noen km nærmere der du bor. I Norge har vi en situasjon hvor næringslivet går så innmari bra, at så å si samtlige bransjer skriker etter folk. Løsningen er ikke «mer penger til eldreomsorg» for det blir ikke mer mennesker av det. Det blir bare mer lønnsinflasjon og høyrere rente, men samme antall mennesker og like problemer. Løsningen er nettopp å skape en attraktiv by som får tilflytting av nye arbeidskrefter. Men selv det er for lite og for sakte.

Vi må ta i bruk alt av moderne teknologier raskt, vi må åpne grensene for arbeidsinnvandring og gjøre det enklere å få jobb i Norge raskt. Det tar ganske mange generasjoner om vi skal vente på store nok fødselsoverskudd til å få nok hender til å dekke eldreomsorgen. Og når noen finner ut at de ønsker å jobbe i Norge, må Molde by være så attraktiv at flere velger å flytte hit for å være en del av løsningen.

Vi tjener ingenting på å sette flotte fasader opp mot eldreomsorg – i mellomtiden er «så godt vi kan» - trolig det beste vi kan håpe på. Løsningen er betydelig økt arbeidsinnvandring (og litt mer statlige penger) – vi kan ville så mye vi bare vil i lokalpolitikken – dette må høyere opp og der tror jeg vi kan klare å stå samlet politisk.

Frode Heimen

2.kandidat Molde Venstre

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal