Det nærmer seg kamp mellom Molde og Odd og det betyr at vi igjen får se et velkjent, og sjeldent særlig vellykket, forsøk på å stemple Molde som en kjøpeklubb. Tatt rett ut av Fagermos gamle strategibok, som det sikkert blas febrilsk i på Skagerak for tiden. Denne gangen er det Odd-tilhenger Ole Bjarne Amdahl som hiver ut agnet, og jeg biter på.

Amdahl fortsetter tradisjonen med å oppkonstruere et skille mellom det å være en utviklingsklubb og det å være en kjøpeklubb, eller som hans tidligere treneridol ville ha sagt; utvikling mot kapital. Det er klart at økonomer som Herman Daly og Kate Raworth ville nok nikket anerkjennende, men i fotball kan dette være en selvmotsigelse. Kapital kommer ofte som en følge av utvikling, og opptrår ikke i en dikotomi med det.

Jada, Molde er en kjøpeklubb, på lik linje med alle andre klubber i Norge. Men det Molde er best på i Norge er å være en god selgeklubb. Dette kommer av at Molde har hentet ungt (slik som Odd også gjør), for så å utvikle spillere og selge de videre til andre klubber for en vesentlig høyere pris (slik Odd ikke klarer). Spør Fredrik Aursnes, Erling Braut Haaland, Ørjan Nyland, Mohamed Elyounoussi, Stian Rode Gregersen, Marcus Holmgren Pedersen, Leo Skiri Østigård, Mads Møller Dæhli eller noen av de andre gutta på landslaget om Molde ikke driver med utvikling.

Ikke misforstå. Det er mye godt med Odds telemarksmodell, som handler om å satse på talenter innenfor eget fylke (burde den ikke nå omdøpes til Vestfold og telemarksmodellen?). Det er klart at også moldensere ønsker å se så mange fra eget fylket på banen som mulig, og ærlig talt så har vi alltid hatt lokale helter på laget. Jeg kan godt innrømme at det er frustrerende når lokale talent ikke får sjansen. Lokale gutter som Tobias Svendsen og Leo Skiri Østigård skulle jeg gjerne ønske jeg hadde fått sett mer av blå/hvit drakt da de spilte i klubben. Samtidig må Molde balansere kravet om lokale spillere opp mot kravet om å alltid være i toppen av norsk fotball. Det trenger ikke ledelsen i Odd.

Når Amdahl sammenligner det å satse på lokale spillere i Molde med det å selge sand i Sahara er det nok mest for å terge litt. Da er det bare å ta en titt på landslagsnavnene over. Fire av disse er fra Møre og Romsdal, og illustrerer at problemet til Molde er at de lokale spillerne blir utviklet så godt at de raskt blir mål for større klubber i Europa. Det problemet har ikke Odd.

Det er klar at når man definerer en lokal spiller slik Amdahl gjør det, det vil si født maksimum 15 kilometer fra Stadion, så blir det vanskelig å drive en internasjonal konkurransedyktig fotballklubb. Spesielt når det nye sjukehuset flytter til Hjelset. Da blir det bare hjemmefødte barn som blir regnet som lokale Moldespillere.

Det er ikke heller slik at Molde kan hente hvem de vil innenfor eget fylke. I et fylke med ca. 250 000 innbyggere er det tre eliteserielag som alle trekker til seg talenter. Samtidig har du talentfabrikken Hødd og den evige trusselen fra trønderne i nord.

Amdahls kritikk av Molde utspringer fra en bekymring om det forsterkede pengefokuset i internasjonal fotball, og hvordan engelske topplag nesten ikke har engelske spillere og den vanlige mann i gata ikke har råd til å gå på kamp. Jeg deler Amdahls bekymring om storkapitalen inntog i fotballen, men jeg mener det er en helt annen debatt og at forslagene han presenter for å få bukt med dette best kan sammenlignes med Flamur Kastrati avslutninger; helt bak mål.

Amdahl mener det bør innføres en regel om minimum 25 % selvutviklede spillere i enhver klubb. Da er det tydelig at Amdahl aldri har spilt FM, og det er passelig å påpeke NFFs regelverk rundt dette (fra 2021):  «Spillertroppen kan inneholde maksimum 25 spillere. Antall lokalt utviklede spillere i sesongen 2021 skal være 16 der minst 2 av disse skal være klubbutviklet.» (Brev fra NFF til klubbene i Eliteserien og Obos-ligaen 10/2-2021).

Det Amdahl etterspør er allerede på plass. Et regelverk som ironisk nok i sin tid definerte Wolf Eikrem som ikke klubbutviklet fordi han bodde noen år i Manchester. Dog er ikke regelverket like strengt som 15 kilometerregelen til Amdahl.

Amdahl foreslår også at det innføres en regel om at på hvert lag skal 50 % av spillerne ha nasjonal tilknytting. Sett bort i fra alle de problematiske sidene ved å definere nasjonal tilknytting, og at gjeldende regelverk også regulerer dette, så er ikke dette noe som hadde hatt den store effekten. Spesielt ikke for Molde. I Molde er det tre utlendinger i hele stallen (mot Odds fem), én langtidsskadd islending, én solid dansk midtstopper og en ivoriansk diamant. Det er også betimelig å spørre seg om det er greit at fotballklubber er tilsynelatende den eneste arbeidsplassen i Norge hvor det er helt legitimt å skryte offentlig av hvor få utlendinger man har ansatt.

Lykke til på søndag. Måtte det beste utviklingslaget vinne.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal