Nylig fikk Aukra Kommune utarbeidet og presentert en ny strategisk næringsplan. En plan som i all hovedsak fortalte oss at vi må bringe energi til verden og å drive bærekraftig bruk og høsting av hav og sjønært areal. Ikke utenkelig, så omkranset av havet og alle dets ressurser vi har.

Logisk og konkluderende på mange måter, ja. Men før vi hopper i takt med nye fremlagte føringer, tenker jeg at det er like viktig å forstå de nødvendige aspektene for å oppnå bærekraft i samfunnet og hvorfor støtte til lokale virksomheter og investering i menneskene er en stor del av det.

Hva i alle dager betyr egentlig bærekraft?

I 1987 lanserte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, også kjent som Brundtlandkommisjonen, rapporten «Vår felles fremtid» og begrepet “bærekraft” ble tatt i bruk. Rapporten har fokus på tre deler; økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft.

Her defineres bærekraft som “utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”.

Med andre ord; kraften til å bære oss selv uten å ødelegge for andre. For å gjøre endringer, må vi forstå hvorfor endringene er viktige å gjennomføre.

I 2015 vedtok FN hele 17 bærekraftsmål verden må handle etter, kalt Sustainable Development Goals (SDG), som skal veilede verdenspolitikken i en mer helhetlig og bærekraftig utvikling fram til 2030.

På COP27 i Egypt i fjor, samlet alle verdensledere seg for å enes om globale klimamål som oppfyller bærekraftsmålene. «Vi er på motorvei til klimahelvete med foten på gasspedalen." - konkluderer António Guterres, FNs generalsekretær med. Dramatisk sagt. Ja absolutt. Krisen de kommuniserer, kan for mange oppleves dramatisk. Krisemaksimering dratt ut av proporsjoner.

De snakker da om miljømessig bærekraft, og ser vi oss rundt i Aukra Kommune, så har vi absolutt grunn til bekymring. Med vår flate øydel med høyeste punkt på 98 m.o.h og fastlandet Julsundet med sin sårbare kystlinje, er vi spesielt utsatt for effektene av stigende havnivå, oftere og mer ekstreme stormer og høyere temperaturer. For så lei vi enn kan bli av å høre ordet «bærekraft», så er det ikke laget uten grunn. Derfor krisemaksimering. Det gir oss en tankevekker.

Havets «gjenvinningsstasjon» ga oss en på trynet

Da jeg vokste opp, brente vi søpla i fjøra og havet var «gjenvinningsstasjonen» for alt vi hadde forbrukt og ikke lenger trengte. Flere ti-år senere smalt microplast- og ødelagte økosystem oss midt i trynet i retur. Som 60 åring nå, ser verdensbildet veldig annerledes ut enn da jeg var ung. Og særlig bærekraftige var vi vel ikke, men så visste vi heller ikke like mye som vi gjør i dag. For med kunnskap og bevissthet, får vi også vilje til endring.

Jeg må si jeg gremmes over alt vi gjorde før når jeg ser konsekvensene av dette i ettertid. Da kommer klimaskammen snikende inn. Det tar ikke nattesøvnen fra meg, men det gjør meg mer bevisst på hva vi gjør rundt oss og å tørre å se fremtidsbildet gjennom mine barnebarns øyne. For akkurat det gjør noe med en bestemor på 60 år.

En investering i mennesker er en investering i et bærekraftig lokalsamfunn 

Å skape et bærekraftig lokalsamfunn i Aukra, handler om å bygge et trygt felleskap som nærer nye generasjoner til å ville bosette seg og vokse. Som godt voksen, er jeg kanskje ikke representativ for de nye generasjonene, men jeg lærte meg tidlig kunsten å lytte. For de unge lærer meg så mye og de ser verden fra ett helt annet perspektiv enn jeg har gjort.

Vi er helt avhengig av å satse på unge engasjertes innovative ideer for å skape nytt næringsliv i Aukra. De er tross alt fremtiden vår. Men som alt annet, fungerer vi best når vi samarbeider. De unge trenger våre eldres innsikt og erfaringer fra ulike bransjer og ulike livsepoker.

Vi er vant til at penger kommer fra hardt arbeid og slit, og ikke rekende på ei fjøl av seg selv. Det er mye å lære fra det, og med dagens teknologiutvikling, maskinlæring, internett og sosiale medier, ser mulighetsbildet til å skape sin egen arbeidsplass i dag betydelig mye bedre ut enn før. Og i det må vi legge til rette for at de unge skal få mulighetene til å skape sin egen arbeidsplass.

Sammen med hele vår store lille verdikjede i Aukra, må vi nære et lokalsamfunn med grundere som skaper arbeidsplasser og stimulerer vår lokale økonomi. Vi skal heie og aktivt støtte våre lokale matvarebutikker, frisører, blomsterbutikk, snekkere og andre, og vi skal ta vare på de store industrielle.

Så viktig som de store industrieventyrene har vært for Aukra, har vi også opplevd sårbarheten det gir når de legges ned. Nettopp derfor, er vi i Aukra kommune helt avhengige å jobbe mer med å skape mange små fungerende bedrifter som bærer seg selv, slik at vi står stødig i utfordringene vi kommer til å møte i fremtiden.

Et strupet ferjetilbud kutter livsnerven til øysamfunn 

Ferjeforbindelser er selve livsnerven for mange øysamfunn og er avgjørende for å opprettholde og utvikle lokalt næringsliv, helsetjenester etc. I kampen om kronene, velger sentrale politikere å strupe distriktenes midler til samferdsel. Fylket tvinges til å fjerne fergeavganger, redusere bussavganger og å øke prisene på de tilbudene som er igjen.

Når vår eneste livsnerve til fastlandet truer hele øysamfunn, kan vi ikke lenger sitte stille i båten og håpe på bedre tider. Vi må kjempe mot raseringen av samferdsel, og unge og eldre må stå sammen. Ett kutt i sårbar samferdsel for øysamfunn, er jo det motsatte av bærekraft.

Bærekraft er trivsel, samlingsplasser, trygghet og samhold. Bærekraft er å skape et godt næringsliv med sunn økonomi. Bærekraft er å støtte grundere i nye ideer, som tar risiko og jobber hardt. Bærekraft er å legge til rette for en god og trygg samferdsel. Bærekraft er å ta vare på miljøet vårt som er så sårbart. Bærekraft er alle deler i vårt lille lokale økosystem som er helt avhengig av at vi jobber på lag. Og slår vi oss sammen, kan vi realisere våre målog anbefalinger fra den nye strategiske næringsplanen og etablere en mer lovende fremtid for kommende generasjoner.

Vi må lytte mer

Så riktig det er å investere i fornybar energi og energieffektive teknologier, må vi ikke glemme å investere i alle de små lokale gründerne som gjør at Aukra kommune er et godt, trygt og attraktivt lokalsamfunn å bo i.

For skal vi tro på vår fødemor av begrepet «bærekraft» fra 1987, Gro Harlem Brundtland, så handler det om å sikre en sunn nåtid uten å ødelegge for fremtidige generasjoner.

Jeg tenker at regjeringen kanskje har godt av å bli påminnet akkurat det nå, i det de fortsetter å kutte livsnerven til sårbare lokalsamfunn.

Vi må lytte til hverandre. Og i det, investerer vi i menneskene.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal