I de seinere åra har skogeierne i Møre og Romsdal avvirket mer tømmer enn på lenge. De hogger helst gran som står lett tilgjengelig, mens eldre furu i vanskeligere terreng, og lauvskog, blir stående lenger og lenger. Fylkesskogetaten er bekymret for at hogst av relativt ung granskog fører til at skogen lagrer mindre av klimagassen CO2 enn den burde. Landbruksdirektør Madsøy og fylkesskogmester Heggertveit argumenterer også med at tilveksten i slutten av granas omløp er spesielt verdifull, og at det derfor ville være lønnsomt for skogeierne å vente noen flere år før de hogger.

Det er dette siste resonnementet som bør drøftes litt nærmere. Tømmerpriser har i mange år svinget både opp og ned. Den store avvirkinga de siste åra henger sammen med stor etterspørsel særlig i Mellom-Europa, og høg pris forsterket av synkende kronekurs. Skogeierne forholder seg til prisforventninger når de bestemmer seg for å hogge nå eller la skogen stå. At hogsten for tida er høg, og at man også hogger nokså ung skog, tyder på at skogeierne er redde for at tømmermarkedet snart kan bli svakere med mindre etterspørsel og lavere pris. Å utnytte slike prissvingninger kan være lønnsomt, men det er jo basert på en gjetning om framtida. Det spørs om det holder med formaninger fra myndighetene i en slik situasjon.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal