I aviser, andre media og fagtidsskrifter er det allment kjent at det marine livet i Oslofjorden er hardt presset. Tang og tare, fisk og sjødyr er truet. Mye tyder på at hele fjordmiljøet og økosystemet er utfordra til bristepunktet av menneskelig aktivitet og klimaendringer. Dermed er det all grunn til å følge med, og aller helst være føre var andre steder. Varsku om tilstanden er ropt allerede.

Skuffende krabbejakt

I ei årrekke har jeg observert at noe kan være på gang lokalt i Molde, inkl. Moldeholmene. I sommer fikk jeg en ekstra støkk da jeg var på krabbejakt i Kringstadbukta med barnebarn. I fjor var det fine strandbeltet litt øst for bukta, i retning Cap Clara, fullt av liv. Bunnen var rein og synlig med et yrende dyreliv. Tangen var frisk og rein, og det var liv under hver stein.

I år var det annerledes. Bunnen var grumsete og dekt av moselignende, trådaktig og brunlig vegetasjon. Det yrende livet med krabbe, eremittkreps og småfisk var nesten borte. Inntrykket jeg sitter igjen med er at både strandsonen og sjøvannet er mindre friskt og livet i fjæra redusert. Skuffelsen over at krabbene var borte, var stor hos barnebarna

Vi er vant til rein såkalt «urørt» natur over alt, og tar det i stor grad som en selvfølge.  Og det er vel, uten å bli mistenkt for å være for engstelig, naturlig å spørre om dette er et forvarsel om tilnærma Oslofjordtilstander her også på sikt? Hvis det er tilfelle, sitter vi i så fall og ser på dette, eller er det tiltak på gang for å stoppe utviklingen før det er for seint?

Lurven overtar – ei alge med rett navn

En annen observasjon jeg har gjort er av en grønn sleip masse med luftblærer i, på tang så langt ut som vest ved Julneset og andre steder i fjordene våre.

Jeg har prata med folk om denne opplevelsen og en fikk et tips om en artikkel som forskere i NIVA – Norske institutt for vannforskning har skrevet, signert av Eva Rinde og Hartvig Christie. Der står bla. følgende» Store forekomster av lurv på tang og tare og ålegras langs kysten helt opp mot Lofoten kan være et tidlig tegn på at vi nærmer oss et irreversibelt tap av store deler av disse naturtypene.« Artikkelen er illustrert med overgrodd stortare på Mørekysten!

Lurv er ifølge artikkelen fintrådige alger som nå tydeligvis har fått gode vekstforhold som kan ses med det blotte øye. De er ettårige, men gitt gunstige vekstforhold vokser det opp igjen året etter. Lurven fortrenger både dyreliv og gjør tilstanden for vegetasjonen under vann tilsvarende dårlig. Den frodige undersjøiske skogen blir i praksis kvalt av lurven mange steder, med de konsekvenser det har, både visuelt for oss som lever på land, men enda viktigere er konsekvensene for det mangfoldige livet i havet, økosystemet der, fiskeriene bl.a. Det snakkes så vakkert om at havet er framtida vår, men....................?

Ifølge de samme forskerne skyldes framveksten av lurv mange forhold: overgjødsling og tilførsel av andre næringssalter (nitrater) fra andre virksomheter som f.eks. enkelte renseanlegg, som blant annet i Oslofjorden ser ut til å sprenge dens tålegrense. Videre nevner de klimaendringer som varmere og surere vann, overfiske etc. Kort oppsummert kan det se ut som om summen av komplekse årsaker medvirker til å sette tilsvarende komplekse  økosystemer i fjordene under press. Dette er systemer som har gitt opplevelser av flotte, friske fjorder både over-og under vannflata, men som nå altså trues. Enda viktigere har fjorder og hav vært gode oppvekstområder for fisk og annet marint liv, som igjen har gitt oss god mat og vært grunnlag for mangslungen næringsvirksomhet i hundrevis av år – som forhåpentligvis vil fortsette også i framtida. For det er vel ikke en gjengrodd, livlaus, gråbrun, ugjennomsiktig lurveskog, mindre produktive fjorder og havområder vi vil ha og overlate til neste generasjon? Det er vel ikke slik fjord-Norge skal framstå, lokalt, nasjonalt og internasjonalt –  sjømatnasjonen Norge, verdens rikeste land med mye kunnskapsbasert politikk?

Nylig fikk vi nyheten om at forhandlingene om en global avtale for å sikre livet i havet har strandet, og det er usikkert når de vil bli tatt opp igjen. Dette gjør lokalt engasjement desto viktigere. Forskere sier at det vet hva  som skal til for å redde fjordene og de kystnære havområdene våre. Men jeg er overraska over at vi som bor her i Romsdal og andre steder i Norge ikke «skriker» høyere og ber om at det gjøres mer for å stoppe det vi ser av negativ utvikling. Hvem kan kommentere min bekymring? Hvem kan svare på hva vi gjør – og om det vi gjør er nok - for å sikre framtida for fjorden?

.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal