Bondelaget var tidlig ute i prosessen med å foreslå at den nye E39 bør gå i tunnel mellom Astad og Gaupset. I Statens vegvesens rapport omtales dette forslaget som G4, men vi konstaterer at SVV har gjort betydelige justeringer, som vi mener reduserer mange av de gode kvalitetene som forslaget til Bondelaget hadde i utgangspunktet. Når det er sagt så er det ikke detaljene vi er mest opptatt av på nåværende tidspunkt. Nå handler det om å få full enighet om at tunell er eneste bærekraftige løsning for ny E39 gjennom Batnfjorden.
Interessegruppa for ny E39 gjennom Batnfjordsøra består av representanter for Bondelaget, Bondeog Småbrukerlaget, bygdelag og velforeninger i og rundt Batnfjordsøra. Vi står sammen om to viktige budskap til Statens vegvesen, kommunestyret og andre beslutningstakere lokalt og nasjonalt:
Mest mulig vei i tunnel
Strekene på kartet i SVV’s silingsrapport er ikke nøye nok utredet til at man kan si hvor veitraseen vil gå når konklusjonen for planleggingen kommer. I rapporten skriver de: «Alternativene bør optimaliseres videre under de innledende arbeidene med reguleringsplanen før en fatter vedtak om endelig trase». Interessegruppa for ny E39 (Bedre med Aksjonsgruppa ny E39?) gjennom Batnfjordsøra mener at hvis det skal bygges ny vei gjennom bygda må den bygges for framtida, uansett hvilken strek den følger på kartet.
For oss betyr det at så mye som mulig av veien må gå i tunnel. Det ivaretar jordvernet og begrenser tapet av dyrkamark slik at det går an å leve av landbruk og bidra til å sikre matproduksjonen i landet også i framtida. En tunnel vil også sørge for at bygda ikke blir delt i to av en motorvei med 90-sone som vil bli, og oppleves som en barriere. Batnfjorden ligger attraktivt til, med pendleavstand til to byer, og en kort kjøretur unna en av fylkets største arbeidsplasser når det nye sykehuset på Hjelset står ferdig. Skal Gjemnes kommune være attraktive for oss som bor her og for framtidige innbyggere må vi ta vare på bygda og utvikle den, ikke bygge den ned med brei veiog 90-fartsgrense.
Våre beregninger anslår at 300-400 daa dyrkamark kan gå tapt med SVV’s forslag til veg i dagen. Dette passer dårlig inn i stortingets planer om å styrke jordvernet i årene framover. I et brev til alle landets kommuner, datert 23.3.22, legger landbruksministeren klare føringer for hvordan eventuell nedbygging av dyrkajord skal foregå. Brevet informerer om stortingsvedtak, der det er satt nasjonal grense på 3000 daa i året, noe som tilsvarer ca. 8,4 daa per kommune.
For Gjemnes sin del, vil da tap av 3-400 daa dyrkajord fylle «kvota» for 35-47 år. Dette burde være helt unødvendig, når det finnes alternativer til «vei i dagen» som reduserer jordtapet kraftig.
Landbruket i Batnfjorden er i vekst og utvikling og trenger mer areal framfor mindre.
Billig er ikke bærekraftig
Statens vegvesen må ha en økonomisk ramme som gjør det mulig å bygge en god og framtidsrettet løsning, og ikke bare billigst mulig veg fra A til B. Dette er det opp til politikerne, både lokalt og nasjonalt å få på plass. Valgene som blir tatt i planprosessen, blir tatt for all framtid. Konsekvensene av å velge billigste løsning kan ikke gjøres om på når veien er bygd. En tilfeldig valgt, og for liten økonomisk ramme kan ikke være det viktigste argumentet for valg av løsning for ny E39.
Veien må bygges uten å ødelegge for bøndene som lever av jorda og for folk som bor i bygda ellers. Både vi som bor her i dag og, folk som kommer hit i framtida, må føle at Batnfjorden fremdeles er en attraktiv plass etter utbygginga. For å oppnå dette, må så mye som mulig av den nye vegen i tunnel.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal