I en tid der mange unge har hatt det tøft under pandemien og opplevd at skolene har vært stengt eller delvis stengt i perioder, så har mange unge falt fra gode rutiner de har rundt skole. Dette er blant annet barn og unge med skolevegring, innenfor autismespekteret, eller bare barn og unge som synes pandemien har vært tøff. For å imøtekomme disse og lignende utfordringer er det derfor viktig at vi ansetter yrkesgrupper som har kompetanse på dette området.

Miljøterapeuter har god kunnskap omkring funksjonsnedsettelser, sosiale problemer, utfordrende atferd og oppsøkende arbeid, der lærernes kunnskap i flere tilfeller er begrenset. De har en unik kompetanse og posisjon som gjør det lett å tilrettelegge for et godt psykososialt miljø i klassen og hjelpe enkeltelever.

Kunnskapsdepartementet trekker frem at behovet for miljøterapeuter i skolen er stort. Videre skriver de at dette kan være avlastende for lærerne, konfliktdempende, føre til mindre bråk og uro i klassen og dermed være med på å følge opp psykososiale utfordringer på en vesentlig bedre måte. Dette bekreftes av skoler som satser på å ansette miljøterapeuter.

Miljøterapeuter er i dag ikke lovfestet i skolen og blir derfor lett nedprioritert i stramme skolebudsjetter. Dermed er det stor forskjell på hvorvidt skoler satser på å ansette miljøterapeuter eller ikke. Er det barn og unge med sammensatte behov kan disse fort få ufaglærte assistenter, fremfor kvalifiserte miljøterapeuter. Videre fører det til at miljøterapeutene i stor grad får assistentlignende oppgaver og en uklar stillingsbeskrivelse. Konsekvensene blir at lærere, skoleledelse og andre yrkesgrupper i skolen får for lite kunnskap om miljøterapeutens arbeid og ikke får utnyttet den ressursen de er fullt ut.

Samtidig ser vi at miljøterapeuter blir ansatt i gamle assistentstillinger og sjeldent jobber heltid. Det på tross av at de har mer kompetanse og ansvar sammenlignet med en assistent og at den reviderte opplæringsloven trolig vil legge opp til at ansatte kan jobbe mer med elevene utenfor skoletid. Samtidig har mange miljøterapeuter tilnærmet ingen planleggingstimer disponibel, selv om jobben krever gode forberedelser for å møte elevene på en best mulig måte.

I Hurdalplattformen står det at regjeringen vil styrke laget rundt eleven og den tidligere tverrfaglige innsatsen med å blant annet ansette miljøterapeuter. Senterungdommen forventer derfor at regjeringen innen kort tid kommer med konkrete tiltak rundt dette. Vi har foreslått til regjeringen å starte med å lovfeste miljøterapeuter i videregående skole, slik at flere ungdommer blir sett i en vanskelig fase og at miljøterapeuter kan stå trygt i jobben sin.

Videre må regjeringen legge en plan på hvordan de kan ansette vesentlig flere miljøterapeuter i heltidsstillinger og se på hvordan de kan få mer ubundet arbeidstid. Ikke minst må det også legges mer til rette for at også miljøterapeuter kan få videreutdanning og kompetanseheving i skolen, slik at de er enda bedre rustet til å ta imot sårbare ungdommer. Vi gleder oss å gå i 1.maitog for å blant annet fremme denne saken.

Markus Farstad Andersen er politisk nestleder i Møre og Romsdal Senterungdom og miljøterapeut i videregående skole

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal