Avhengig av ståsted kunne FNs nye naturavtale framstå som ei julegave til verdens befolkning da den ble vedtatt i desember i Montreal. Avtalen går i korthet ut på at man skal stoppe og reversere naturtapet innen 2030. Hvert enkelt land skal komme tilbake med en plan for hvordan de vil følge opp avtalen.
Mandag annonserte regjeringen at de starter arbeidet med en ny naturplan. – Den nye naturavtalen skal følges opp nasjonalt og er et viktig verktøy for å stanse tapet av natur globalt. Alle land må bidra for at vi skal kunne nå de målene vi har satt oss, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding. – Tap av natur er en like stor utfordring som klimaendringene, og de to henger tett sammen. Den nye naturavtalen viser veg og gir oss konkrete mål som kan bidra til at vi klarer å løse naturkrisen og klimaendringene sammen, sier Eide.
I Norge vil vi først få en strid om hvem som skal forvalte en slik naturavtale. Er det lokalt eller nasjonalt ansvaret skal ligge? I dag har Kommunal- og moderniseringsdepartementet ansvaret for arealforvaltningen, den nye naturavtalen kan medføre at hovedansvaret for norsk arealforvaltning igjen kommer under Klima- og miljødepartementet.
Mer fredelig vil det ikke bli når avtalen blir konkretisert i norsk forvaltning. Når reguleringer og utbygginger må vike for naturmangfoldet. Når veger, turistanlegg og hyttefelt stanses av en avtale vedtatt i Montreal i desember 2022. Når prosjekter som skal gi oss grønnere energi, må skrinlegges på grunn av naturmangfoldet.
Vi må stanse nedbyggingen av natur. Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Interessekonflikten vil helt sikkert bli større framover. Men natur og artsmangfold må veie tyngre enn det har gjort så langt i vår forvaltning.
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal