Jeg representerer «sløydbedriftene», og vi kan melde om stor etterspørsel etter folk. Over hele landet trengs unge, nyutdanna snekkere og møbeldesignere. Det grønne skiftet gjør at flere får øynene opp for kortreiste trevareprodukter, men også tørsten på kreativt design, gjør at bedrifter vil ha tak i de som elsket sløydtimene i grunnskolen.

Å kunne bruke hendene til å lage ting av tre har ur-lange tradisjoner i Norge. Og ordet er skikkelig gammelt. «Sløyd» stammer fra norrønt og betyr å være gløgg. Det sier mye om faget. Snekkerne som bygde fantastiske vikingskip eller skar ut vakre primstaver var regnet som spesielt smarte i vikingetida.

Men de siste 30-40 årene har sløyden vært nedprioritert i grunnskolen. Å arbeide med hendene har ikke blitt sett på som like viktig eller smart som lesing, skriving og regning. Mange sløydsaler har derfor gammelt og utdatert utstyr. Dette er synd, for praktisk kunnskap kan være vel så viktig i yrkeslivet etter skolen.

Denne negative situasjonen er heldigvis i ferd med å snu. De siste årene har mange unge sett på snekkeryrket som veldig attraktivt. Ikke så rart, da dette gir dem muligheten til å være kreative, gir utløp for skapertrang, og ikke minst en gullbillett til lærlingeplass og arbeidslivet. Det handler også om at vi ser et kraftig behov for faglærte håndverksarbeidere.

I februar er utdanningsvalget det store spørsmålet blant tusenvis 15- og 16-åringer over hele landet, og ja, helt sikkert foreldre, besteforeldre og andre i familien også. 1. mars er den endelige fristen for å søke videregående opplæring både på VG1 og VG2. Å få høre at den retningen du velger vil avgjøre hvilke muligheter du får senere, er overveldende. Ungdommene lever tross alt i en tid hvor det aldri har vært mer å velge mellom, og det gjør neppe valget lettere.

Stilt ovenfor dette «umulige» valget, er det fort gjort å velge det samme som sine venner, og håpe å komme inn på samme skole. Voksne bør være oppmerksomme på paradokset i at mange av våre unge står i en hverdag preget av press og stress, der det passive livet bak skolepulten er noe av problemet. For en del av disse ungdommene venter 3-8 år med mer tung teori bak en skolepult, som leder ut i et arbeidsliv bak en kontorpult.

Ungdommene som liker håndverk og sløyd, og som vil gå videre med det på videregående, kan få en arbeidshverdag hvor de får være kreativ og lage fine og nyttige ting av tre. Og mulighetene for å gå videre er mange. Hvis din ungdom trives best med praktisk arbeid, bør hun/han tenke på å velge VG1 bygg- og anleggsteknikk eller håndverk, design og produktutvikling. Da kommer det til å åpne seg mange muligheter på andre året av videregående. I år har Møre og Romsdal fylke opprettet VG2 Treteknikk på hele tre videregående skoler. Ørsta videregående skole, Tingvoll videregående skole og Romsdal videregående skole i Molde har nå dette som søkbart tilbud. Femtenåringen din må selvfølgelig selv få velge hva han eller hun vil, men jeg håper uansett du kan ta praten om en praktisk utdanning rundt middagsbordet i løpet av februar.

I Møre og Romsdal finns ca. 30 trevarefabrikker fra Smøla i nord til Dalsfjorden i sør, og mange av disse er klar for å ta imot lærlinger.

Lykke til med valget.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal