1.      Kan Bunadsgeriljaen legge ved henvisninger til avtaler eller møteprotokoller som eventuelt bekrefter at ansatte går ned i lønn?

Nei det finnes lite i møteprotokoller som bekrefter dette. Prosessen er i det hele tatt lite åpen. Antageligvis fordi de tre lederne som hadde dette som oppgave har sluttet. Etter at mitt innlegg ble lest opp i foretaksmøtet, sier direktør Bakke til avisen Tidens Krav følgende: Alle beholder sin grunnlønn og sine faste tillegg. Pluss at man får dekket pendlerutgifter til Molde. Men det er bare et fåtall av de ansatte som kommer til å pendle til Molde. Gynekologer, jordmødre og barnepleiere takket ja til en jobb ved fødeavdelingen i Kristiansund på en betingelse: At den skulle være åpen! Det er ikke plass til alle barnepleiere og jordmødre ved fødeavdelingen i Molde, derfor har Bakke flere alternativ. De rekrutterte over 20 fagpersoner bare til Kristiansund. Hvor mange vil få tilbud om 100 prosent stilling ved føden i Molde?  Og hvor mange kan pendle to timer hver dag med barn bosatt i Kristiansund og omegn? Bakke bør her være tydelig på at denne avtalen om å beholde lønn pluss tillegg, også gjelder for de som tar de andre alternativ. Man bør også legge ved i regnestykket til jordmødrene at siden ingen utdanningsstipend var gitt til Kristiansund i årevis, betalte de ansatte sin profesjonsutdanning fra egen lomme. Pengene de har tapt ved at de ikke lenger kan jobbe som jordmor. Baker man det inn i regnskapet har de tapt en årslønn allerede.

Andre alternativer er å jobbe i beredskap eller poliklinikken. Det siste alternativet gir ikke rom for vakttillegg da dette er et dagtilbud og den ansatte vil tape penger. De dårligste betingelsene er det Jordmødrene som går over i beredskap som får. Her har betingelsene være elendige siden høsten 2018. Dette bedret seg noe i 2021. Men nå har vi fått signal om at de vil få dårligere betingelser igjen, nærmere halvering av inntekt. Her foreslår jeg at vi sammen ber Helseforetaket legge frem tidligere betingelser (fra 2021) sammenlignet med nåværende betingelser. Og gjøre rede for om disse også beholder sin lønn med faste tillegg?

Barnepleierne er også dypt fortvilet. Noen vil få vakter ved barneavdelingen i Kristiansund, de vil si inntil den også flytter til Molde da. Ellers må de finne andre jobber eller flytte.

Det ble ansatte 5 overleger i Kristiansund. Noen av disse går over til Molde og har gjort det allerede. De som forblir på poliklinikken beholde samme grunnlønn, men går glipp av vakttillegg som kan utgjøre opptil 300 tusen i året. Her vil jeg understreke at disse legene ble ansatte med den betingelse at de skulle gjenåpne og gå i vakter fra desember 2021. De har allerede tapt mye inntekt. Dette ble de aldri kompensert for trass 25 millioner fra staten.

Det er helseforetaket som sitter med alle opplysninger og har mulighet til å være transparent og åpen.

Bunadsgeriljaen påstår at ikke alle fra føden i Kristiansund får jobb videre etter sammenslåingen.

2.      Kan Bunadsgeriljaen legge frem dokumentasjon, i form av vedtak eller møteprotokoller, dere måtte sitte på som viser at direktøren enten er dårlig informert, eller alternativt lyver?

Her har du misforstått mitt innlegg. Det jeg skrev var at det blir ikke plass til alle ansatte i SNR. I omstillingsprosesser kalkulerer ledere med at mange ansatte slutter av seg selv. Noe flere allerede har gjort.

I dag er det 6 overleger i Molde og 5 i Kristiansund. Og omtrent Femti ansatte fagpersoner ved begge avdelingene. Estimert fødselstall på SNR var 850, men er nå nedjustert på grunn av pasientflukt til 700-750. Sammenligner man tilbudet ved to åpne avdelinger med SNR vil 6 fødestuer reduseres til 3. Og antall barselrom erstattes med pasienthotell. Antall liggedøgn skal kraftig reduseres på føde/gyn etter 2025. Andre fødeavdelinger med likt antall fødsler i året har 6-7 overleger. Sammenligner man dette med byggingen av for eksempel Kaldnes da fire fødeavdelingen ble slått sammen til en, ble antall jordmødre kraftig redusert. Det sier seg selv når antall føderom reduseres. Fødselsomsorgen fragmenteres. Den fødende skal få hjelp ved fire cm og til babyen er ute. Det blir færre ansatte per fødende. Jordmødre løper. Fødsler preges av stress og tidlig hjemsending. Som igjen er grunnen til det store opprøret som Bunadsgeriljaen er en del av.

3.      Kan Bunadsgeriljaen sette opp en tidslinje for fødende fra ytterste punkt på Smøla til Sykehuset i Molde? Forutsatt at de bruker ambulanse og ambulansebåt sånn som systemet er.

Systemet er ikke sånn. Det er en myte at fødende hentes i ambulanse. Ambulansebåt og helikopter blir sjelden brukt ved fødsel. Dette gjelder over hele landet. Noe som til og med har sjokkert politikerne. Kvinner må stort sett ta seg til fødeavdelingen selv, alene eller med partner som sjåfør. Dette gjelder også i Romsdal. Vi kjenner til en person som ble igangsatt og sent tilbake til Kristiansund med buss fra Molde, da vedkommende ikke hadde bil. Det er helt klart at alle som vil jobbe med god fødselsomsorg mener at ambulanse bør være standard, når reiseveien blir så lang for så mange, men samtidighetskonflikten er stor fordi det er få ambulanser og bare en ambulansebåt.

Reisetid og reisevei er to forskjellige ting. Det er flere ting som gjør at det tar tid å flytte en fødende. Kvinner i fødsel på for eksempel Smøla må først ta seg til Tustna for undersøkelse før hun reiser videre til Molde, som regel i egen bil. AMK kontaktes dersom det er fare for liv eller at fødselen er kommet langt. Dersom de skal med ambulansebåt, kjører de som regel selv til båten. Reglen for å få følgejordmor er at kvinnen er i aktiv fødsel. Dvs minimum 4 cm åpning i livmorhalsen. Følgejordmor får du dersom det er risiko for transportfødsel. Her vet vi at beredskapsjordmødrene ser an den fødende og er rause.

Ved ambulansebåt må ventetiden medregnes, dersom den ikke ligger allerede i havn på Smøla. Reisetiden fra Kristiansund til Molde er uansett en time, og forskning sier at reisevei på mer enn en time øker risikoen for skader på mor og barn.

Tidslinje: (og her ringte jeg både en beredskapsjordmor og en gynekolog): Utrykningstid med ambulanse og ambulansebåt inkludert mobiliseringstid fra Dyrnes til Veiholmen: 30 min.  Undersøkelser av den gravide og plassering i ambulanse 15 min. Tilbake til Dyrnes 26 min. Omlastning til ambulansebåt pluss undersøkelse av fosterlyd 15 min overfart 20 minutter (værforbehold). Omlastning i Kristiansund. 5 min. Ambulanse til Molde sykehus 1 time. Uten stopp underveis for undersøkelser. Til sammen 2 timer og 44 minutter. Forutsatt at det ikke er samtidighetskonflikt og at været er greit.

Kjøring i bil tar om du sjekker google 3 timer og 53 minutter. Etter klokken 16 korresponderer ikke fergene og da kan tiden nesten dobles.

4.      Kan Bunadsgeriljaen svare på hvordan politikere, beslutningstakere og publikum skal kunne skille mellom når dere er faktabaserte, eller når dere skriver i affekt og sorg (og fakta ikke er så viktig)?

Selv om mitt innlegg var skrevet i sorg og affekt, vurderer jeg bestandig det jeg legger ut. Du antar at det betydde at jeg fristilte meg fra feilopplysninger i mitt innlegg, fordi det var i affekt? Det stemmer ikke. Det var ingen feilopplysninger i innlegget mitt. Vi i Bundasgeriljaen får informasjon fra ansatte, fødende og deres pårørende som ikke våger å stå frem selv. Kilder vi må beskytte. Mitt innlegg var ikke ment for å leses opp og diskuteres i tretti minutter på styremøte med fullt pressekorps til stedet. Vi har lenge ønsket å møte foretaket i debatt for å kunne prate ansikt til ansikt for å få all informasjon frem i denne saken. Sist jeg traff Georg Johnsen i debatt, forkastet han viktig og seriøs forskning uten å legge frem nye tall som motbeviser. Det er å underkjenne den kunnskapen vi har til rådighet. For lite har forandret seg med kvinnekroppen siden da.

Dersom jeg ikke hadde vært i sorg, hadde jeg brukt et annet utrykk en «Skrap» (de ansatte behandles som skrap) Det var det eneste jeg ville ha skrevet annerledes i mitt innlegg. Men samme kveld fikk jeg en melding fra en ansatt som skrev til meg: Skrap? Det kan gjenvinnes. Vi er mange som føler oss som lorten på gulvet. Og begrepet skrap kom fra ansatte som var dypt fortvilet over å ha mistet en jobb de elsker. Dette er et prosjekt som aldri ville blitt etisk godkjent som for eksempel et forskningsprosjekt. Til det er sammenslåingen for dårlig utredet på forhånd. Her har vi et foretak som har sagt at det gir et mer forsvarlig tilbud å legge ned en fødeavdeling. Det er vanskelig å fatte.

  1. Kan det være at med deres utspill, som av ansatte oppfattes som over grensen, bidrar til dårligere arbeidsmiljø?

  2. Kan dere forklare meg hvorfor dere som er så opptatt av arbeidsmiljøet ikke velger å fremstå som et forbilde for å fremme arbeidsmiljøet på fødeavdelingene i Kristiansund og Molde?

De ansatte i Molde er også satt i en vanskelig situasjon, når de nå må ta imot flere fødende enn avdelingen er rigget for. Hvem tar vare på dem? Vi spør etter fødselshistorier fra Molde og ikke fra Kristiansund. Man kan ikke spørre etter erfaringer fra en fødeavdeling som er stengt! Derfor spør vi etter historier bare fra Molde. Vår motivasjon er å undersøke om denne sammenslåingen fungerer eller ikke. Mens Kristiansund har vært stengt har antall induksjoner økt og liggetiden ser ut til å ha gått ned (på barsel) Jeg vil oppfordre deg til heller å rette energien mot et helseforetak som ikke gjennomfører brukerundersøkelser og evalueringer for å se om kvinnene er fornøyde og om dette faktisk er et mer forsvarlig tilbud enn å holde to avdelinger åpne.

Det er helseforetakets ansvar å sørge for et godt arbeidsmiljø. Det er det ledelsen som er ansvarlig for, ikke tilfeldige interesseorganisasjoner. Vi har blitt beskyldt for at måten vi jobber på, fører til sykemeldinger. Da Molde og Kristiansund fikk ny avdelingsleder gikk han ut i media og satte avdelingene opp mot hverandre ved å henge ut de ansatte i Kristiansand fordi de hadde høyere sykemeldingsprosent enn ansatte i Molde. Det er et eksempel på dårlig ledelse. Det finnes mange flere. De ansatte blir sykemeldte av å ikke vite om jobben består. Når det er sagt har Bunadsgeriljaen påtatt seg å være de først og fremst de fødende stemme- ikke de ansattes.

Vi undere oss over at helseforetaket sier Bunadsgeriljaen kommer med feilinformasjon uten at de forteller hva denne informasjonen er og hva som er riktig informasjon. Bunadsgeriljaen har som kjent hatt god kontakt med politikere og fortalt hvordan det få en fødeavdeling tatt fra oss. Jeg har reist over hele landet og snakket med mennesker i samme situasjon. Utover det har vi vist til forskning og tall fra medisinsk fødselsregister. Dette er for øvrig informasjon som er tilgjengelig for alle.

Det er Helseforetaket selv som sitter på de riktige opplysningene. Det er en kjent hersketeknikk de nå fører med å beskylde sine motstandere for feilinformering og skremsels- propaganda. Og det fungerer med skremsel. Mange ansatte våger ikke å varsle om de de ser er kutt som går utover pasientsikkerheten. Dette beskrives i boken til Eli Berg: «Hold munn eller gå». Vi er bekymret for at viktig informasjon vil bli borte i både manglende registering og at kvinner og ansatte ikke våger fortelle sine historier.

Forrige gang helseforetaket leste høyt fra et innlegg jeg hadde skrevet i et foretaksmøte, gjenga de feil. De sa jeg hadde skrevet at lokalt rekrutteringsteam hadde ansatt 7 gynekologer. Men i mitt innlegg står det ganske tydelig 6 gynekologer. Så der løy de jaggu meg.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal