Jeg er en av mange som ga min stemme til ett av regjeringspartiene ved stortingsvalget for et år siden. Jeg lot meg overbevise av Slagsvold Vedum sine lovnader og «smittende» latter. Kanskje burde jeg ikke vært så godtroende? Mange som kommer inn under kategorien  «folk flest» vil sikkert føle seg sviktet og glemt nå?

Krigen i Ukraina blir nevnt som en mulig forklaring på at mange mennesker i vårt eget land sliter med å få nok penger til å dekke de mest grunnleggende behovene som mat, husleie og varme. Men utfordringene for folk flest begynte allerede før den 24.februar. Nå som julehøytiden nærmer seg er det trist å vite at mange ikke har økonomi til å gi sine barnebarn en liten julehilsen.

Det skulle være helt unødvendig at matkøene foran de ulike matsentralene er voksende i velferdsstaten Norge, verdens rikeste land. Likeledes skulle det være unødvendig at Kirkens SOS stadig får mer og mer å gjøre. Psykisk helse og fattigdom henger ofte sammen, det ene følger det andre.

Pengene renner inn i statskassen, - aldri før har den norske stat hatt mer penger, - samtidig som det er mange tiår siden at så mange har hatt det så vanskelig.

«Vi kan ikke bruke mer penger» sies det, «for da vil inflasjonen bli større og renta vil stige». (Renta er på smertegrensen for mange allerede!)

Men er det inflasjonsdrivende og en trussel for renta at minstepensjonistene og de som er uføretrygdet får ett påslag på sin pensjon? Er det inflasjonsdrivende om barnetrygden blir oppjustert? Er det inflasjonsdrivende om egenandelen til helsetjenester blir redusert?  Svaret er neppe ja her, - og nettopp derfor er det grunn til å sette et spørsmålstegn ved regjeringens vilje til å jobbe for en «rettferdig fordeling». Det er de svakeste i samfunnet som blir rammet av dette, ikke de som tjener en million+

Statsministeren uttrykte i dagsrevyen forleden at han ikke bryr seg om å være populær, men mer om at han tar de riktige beslutningene. Nå er det over 300000 velgere som har vendt AP ryggen siden valget, eller i beste fall satt seg selv på gjerdet. Det vil med andre ord si at over 300000 velgere ikke har forstått sitt eget beste. Da kan vi i all beskjedenhet antyde at landets statsminister har en overdrevet stor tro på sin egen fortreffelighet og på sine beslutninger, - eller?

Det er viktig å minne om at det er de som har skoen på som best vet hvor den trykker. De som sitter på nøkkelen til å gjøre «folk flest» sin hverdag bedre tjener alle vesentlig over en million. Da er det naturligvis en vanskelig øvelse å sette seg inn i hvordan for eksempel en minstepensjonist har det gjennom i sin hverdag.

Jeg unner landets statsminister alt det beste og at en som har så stort ansvar tjener godt, - det skulle bare mangle. Støre tjener rundt 2 millioner hvert år, - en minstepensjonist tjener 170000 kr. Årets lønnsoppgjør ble på 4 % og da får statsministeren 80000 kr i lønnsøkning, mens en minstepensjonist får 3400 kr,- det vil si mindre enn 10 kr pr dag. Dette sier jeg for å sette ting i perspektiv.

Kanskje kan en gjøre dette omvendt dette året og kalle det for et kronetillegg i staden for prosenttillegg? Det kan være starten på en mer «rettferdig fordeling» samtidig som en går foran i kampen mot de store lønnsforskjellene i Norge?

Jeg husker Gro Harlem Brundtland sa en gang at ingen jobber så mye at de fortjener en lønn på over en million. Vi kan selvsagt justere dette beløpet opp noe, men intensjonen ligger der fast.

Det er veldig fint og godt å høre at de som er valgt til å styre landet vårt sier de har medfølelse med de som har det vanskeligst, men samtidig er det de som sitter med nøkkelen til å gjøre noe med det.

Vær så snill å ta grep, la alle få anledning til å feire jul med glede, - sammen med de som betyr aller mest.

Jeg snakket forleden med daglig leder i en kolonialbutikk som uttalte at matvareprisene blir dyrere grunnet sterkt økte fraktkostnadene, - som igjen har sin årsak i at drivstoffprisen er langt over 20 kr literen.

Min oppfordring blir da til finansministeren; ta bort deler eller hele merverdiavgiften på bensin og diesel? Små grep kan løse store utfordringer for mange og medfører positive ringvirkninger.

Det blir uttalt at en må se på hele pakken; at de som tjener mindre enn 750.000 får skattelette, strømstøtte, billigere tannlegebehandling osv. Det er sant nok, men om en sjekker dette mer inngående ser en at dette utgjør veldig bagatellmessige beløp. En jeg snakket forleden og som kommer inn under gruppen som kvalifiserer til skattelette, strømstøtte osv kunne fortelle at for han utgjorde dette 40 kr i strømstøtte og 120 kroner i skattelette.  For å sette «lettelsene» inn i folks hverdagsliv tilsvarer dette 3- 4 liter diesel eller 4 liter melk. Da spør jeg meg; er det virkelig verdt å bruke begrepet støtte, reduksjon og lettelse når summene er så marginale?

Sjefen i Norges Bank utalte i et radioprogram på spørsmålet om hva hun måtte gjøre nå som rentene går opp og matvareprisene stiger; «Jeg er så heldig at jeg har en god lønn, derfor trenger ikke jeg å gjøre noen endringer av mine økonomiske disposisjoner». Det tror jeg henne på, men ikke alle har det slik, dessverre.

De godt lønnede har det greit i Norge, meg inkludert. Men la oss få alle i velferdsstaten Norge til å leve et verdig liv. Det fortjener alle. Mange som sliter nå i dag har bidratt sterkt til å bygge landet vårt.

Jeg vil gjøre Erik Bye sine ord til mine; «Politikere er ikke folkets Herrer, men folkets Tjenere»

God jul ønskes til ALLE

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal