Mitt utgangspunkt er: Ethvert skadeskutt vilt er et problem for dyrevelferden og et nederlag for jegeren.

Steinar mener mitt innlegg er en del av NJFF sin propaganda. Jeg har forsket på skadeskyting av hjortevilt i et samarbeid med NJFF, men har ingen sentrale verv der. Målsettinga med forskningen var å finne ut hva som skjer når jegerne jakter i skogen og på fjellet. Hvilke skuddsituasjoner ender med skadeskyting og hvordan kan det forebygges. Trolig var mer enn 8000 jegere villige til å vise fram sine prestasjoner på godt og vondt. Dette viser at jegere generelt er opptatt av dyrevelferd.

Undersøkelsene var finansiert av statsforvalteren i Møre og Miljødirektoratet. Rapportene er offentlige og vi er glad for alle som vil lese dem. Bruk gjerne resultatene til å stille krav til jegere og myndigheter. Gå til nettstedet www.jegeropplæring.no og velg storvilt. Her finner du rapportene og en lang rekke artikler og opplæringsprogram der utfordringene under jakt belyses.

Steinar kommenterer øvelsesskytinga. I rapportene er det dokumentert at mengden øvelsesskyting har stor betydning for antallet skadeskudd. Både øvelsesskytingen og skyteprøven bør legges om slik at den ligner mer på praktisk jakt. Både NJFF og Miljødirektoratet vet det. I elgjaktundersøkelsen (Bedre elgjakt) hadde 84 % av jegerne flere øvelsesskudd enn de obligatoriske 30. Gjennomsnittlig hadde de 189 øvelsesskudd før de startet jakta. Enda et eksempel på at jegerne tar ansvar for dyrevelferd.

Hva er et skadeskudd?

Dersom kula river noen hår av en hjort er regnes det som et skadeskudd. En skadeskutt hjort kan to sekunder etter drepes av et oppfølgingsskudd. Hjorter som forsvinner fra skuddstedet blir ettersøkt. Ofte finnes de døde like ved, eller de avlives under ettersøket. Noen av dyra som ikke finnes under ettersøket dør etter kort tid, andre blir friske av skaden og noen lever videre med smerte. Jeg har beregnet at mindre enn 1 % av hjortene sannsynligvis lever videre med skade. Et skadeskudd kan derfor være et dårlig mål på hvor mye og hvor lenge et dyr lider.

Steinar viser til 14 % skadeskutte elger i Sverige. Trolig viser han til Von Essens undersøkelse i Sverige fra 1998. Tallet han viser til gjelder i tilfelle elger som av ulike grunner gikk videre etter skuddet. Leser han hele rapporten, vil han se at tallene for elger som muligens er skadeskutt ligger mellom1% og 4%.

Steinar viser til høye skadeskytingstall på småvilt i Sverige. Jeg er ikke kjent med at det er gjort slike undersøkelser der. Ut fra tallene du oppgir kan de se ut som om de kommer fra eldre danske undersøkelser. Danske Jægerforbundet har i et samarbeid med dyrevernorganisasjoner, forskere og viltforvaltere kartlagt skadeskytingstall på småvilt og årsakene til skadeskytingen. De har laget omfattende opplæringsprogram for jegere og over år radikalt senket antallet skadeskutte småvilt. Jeg har vært i Danske Jægerforbundet og gått gjennom deres arbeid for å redusere skadeskyting av småvilt. Jeg har flere ganger skriftlig ønsket meg slike undersøkelser og tiltak i Norge. Både NJFF sentralt og Miljødirektoratet er godt kjent med dette. Du finner de danske rapporten på nettstedet jegeropplæring.no.

Rovvilt og dyrevelferd.

Jegere generelt ønsker at dyr skal leve et liv med minst mulig stress, og at døden skal være smertefri. Dette er en hovedsak i opplæringa av nye jegere.

Steinar lurer på mitt forhold til rovviltet. Store bestander av rovvilt har betydning for dyrevelferden. Vi er trolig enige om at det er dødsfall pr hjortevilt,- og at det blir født flere kalver enn det er mat til. Hjortevilt dør sjeldent av alderdom. De aller fleste hjorter dør av en kule. Resten dør av påkjørsler (ca 9000 hvert år), rovdyr, sult og sykdom. Hvilken dødsmåte er dyrevelferdsmessig best? Hva skjer om rovviltet overtar for jegerne? Jegerne jakter i hovedsak om dagen og i fire måneder. Rovviltet jakter hele året og ofte om natta. Det gir mye eksistensielt stress for andre dyr. Gaupa dreper ved å sette klørne i ryggen på rådyret/hjorten og bite det i strupen til det dør. Vi har videofilmer av store rovdyr som spiser av hjortevilt mens det lever. Er flere rovdyr bra for dyrevelferden? Er dyr som plager og skader andre dyr greit?  For det enkelte viltet er jegeren bare en av mange mulige farer (predatorer). Viltet har et ønske om å dø så smertefritt som mulig, uansett årsak. En rett plassert kule lammer hjorteviltet og dyret er normalt bevisstløs før smerten kommer. Kan hjorteviltet foretrekke å dø av en godt plasser kule?

Det er bra at jegere og viltmyndigheter utfordres på dyrevelferd. Men for å påvirke bør kritikken så langt mulig være kunnskapsbasert.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal