Spenning - og glede - for et barn å dra opp et middagsmåltid til Bestemor og Bestefar. Interesser blir skapt for et liv i friluft, og bærekraftig høsting fra naturens mangfold blir tillært. Ikke mindre viktig er følelsen og stoltheten ved å kunne dele opplevelser og mestring. De av oss som var så heldig å vokse opp slik ble formet og preget for livet.
Dessverre er dette nå et glansbilde som i ferd med å falme. Dagens samfunn ser ut til å sette profitt foran bærekraftig natur og fremtidige generasjoner.
Fisketurisme - slik den blir drevet mange plasser - foregår ikke i bærekraftige former. Her utenfor mitt hjemsted på Sekken kommer det nå hver vår, nye (eller gamle), fisketurister i båt fra andre steder ved fjorden. De kommer i båt om morgenen - gjerne to, tre eller fire i hver båt - og ligger på bukta og filer frem og tilbake helt til kvelden. Dette foregår stort sett i noen dager, før de har tømt bukta for den lokale fiskestammen og drar videre til neste sted. Resultatet er at det ikke lenger er mulig for lokale å høste fra den lokale fiskestammen (som er borte), og kun fisk på vandring kan tidvis fiskes (makrell og småsei).
Heldigvis - for naturmangfoldet - hadde vi nettopp en situasjon der fisketuristene uteble. Tidlig i 2022 så vi et lite oppsving i bestanden, men sommeren 2022 ble det igjen tomt da en del av fisketuristene kom tilbake den våren / sommeren. Fiskestørrelsen blir ikke tatt så alvorlig og kun den fineste delen av fiskefiletene blir beholdt pga. kvotesystemet. Hva dette betyr på lengre sikt kan vi bare tenke oss når måtehold og begrensning ikke er tema.
Når denne industrien nå er tilbake for fullt vet jeg at det ikke blir mye barnebarn å se på moloen i år.
- Bedre med dataspill – det er ikke er fisk å få -
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal