Skal Molde være en utviklingsklubb eller en kjøpeklubb? Hva er sjansen for å få spille for Molde, dersom du er fra Romsdal? Har det å banke på stadiondøren for den lokale fotballspilleren et potensiale like lukrativt som å selge sand i Sahara eller å leve av å selge is på Nordpolen? Stadig nye fjes fra fremmede trakter er å se på Aker Stadion. Ikke bare utlendinger, men norske talenter fra Sogn og Fjordane, Bergensområdet og Telemark har talentmagneten på Stadion trukket til seg. Eller forsøkt. Hvor går grensen? Ønsker vi at alle 11 skal være fra Trøndelag? Spiller det ingen rolle om alle er fra Uganda eller fra Emiratene? Er det viktigste på «død og liv» å vinne noe?

Er sportsånden helt borte? For å heve seierssjansen, kjøpes og selges det som om det var snakk om en moderne slavehandel. Riktignok med godt lønnede «slaver». RBK har vært landets desidert rikeste klubb. Hit kom alle som kunne trikse med en lærkule. Ble det utelukkende suksess? I fjor kom trønderene på 5.plass, 9 poeng bak bronsemedaljene. I år besitter de 6.plass.

Det går nedover med gamle guder. 5 andre klubber, med dårligere mulighet til å kjøpe spillere, ligger foran i den fotballmessige utviklingsløypa.

Jeg heier på Odd. Mest fordi jeg er oppvokst i Grenland. Det er en aristokratisk klubb, norges eldste, med premieskapet fullt av Norgesmesterskap. Min applaus til laget gis også fordi du kan finne opptil 8 spillere i startoppstillingen, som alle er oppvokst maksimum 15 km fra Falkum. Dette gir en solid lokal identitet. Det er morsomt å se at Odd fullt har vært på høyde med

RBK de siste sesongene, til tross for økonomien nærmest er en parallell mellom Kong Salomo sin og det Jørgen Hattemaker har å rutte med. Den lokale profilen er også helt motsatt av hverandre. Da Molde og Odd møttes i kamp i våres, ble jeg noe satt ut. 3 av mine telemarkske helter var plutselig å se i blå drakt. Jeg ble forvirret. Hvem skulle jeg heie på nå?

Det upersonlige med et forsterket pengefokus har gjort sitt inntok i fotballens verden. De engelske topplagene har flere spillere fra Frankrike, Portugal, Brasil og andre land, enn du finner engelskmenn på banen. Hvor er den lokale identiteten? Hvor er spilleren som er flasket opp på stadion? Pengenes inntok på lønninger og spillerlogistikk har gjort billettprisene så høye at den lokale supporteren, mannen i gata, ikke har råd til å gå på kamp. Han må se kampen på puben, mens kapitalistene fra mange land har overtatt tribunen. Dette har gått for langt.

For å komme uvesenet til livs, bør det innføres krav om lokal nasjonal tilknytning for minst 50% av de som er på banen. I tillegg bør det innføres en regel for klubbene om minimum 25% selvutviklede spillere. Dette vil effektivt bremse pengenes makt og gi rom for helt andre verdier. Det vil gi lokale romsdalinger bedre sjanse til å motta hyldest på Aker Stadion.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal