I et innspill til Samferdselsdepartementet høsten 2019 uttrykte Nye Veier (NV) ønske om å overta byggingen av både Eksportvegen E136 fra Vikebukt til Dombås og E39 fra Ålesund til Molde. Samtidig kom de med med knusende kritikk av  utredningene Statens Vegvesen (SVV) hadde gjort på Møreaksen. NV mente det var behov for en helt ny utredning av veien mellom Ålesund og Molde hvor E39 og E136 blir sett i sammenheng. Dette, og bedre løsninger for flytebroer siden KVU-en i 2011, åpnet ifølge NV for at Romsdalsaksen burde utredes igjen.

Da NV i mars 2020 sendte sine vurderinger til Samferdselsdepartementet, etter at departementet hadde bedt om innspill til Nasjonal Transportplan 2022-2027, hadde pipen fått en annen lyd. Der gikk det fram at de ikke ser det som mulig å realisere Romsdalsaksen.

«Det ser for oss ut som at Romsdalsaksen vil være vanskelig å realisere, og det alternativet er nå kvittert ut. Så er det behov for mer utredning av ferjealternativet», sier direktør for planprosesser og samfunnskontakt i NV, Finn Aasmund Hobbesland, til Sunnmørsposten (18.03.20)

Det er varslede innsigelser og dialog med kulturmyndighetene som gjør at SVV og NV har innsett at det ikke er mulig å få til en trase via Veøya som unngår innsigelser.

Da SVV i 2019 gjorde en vurdering av tre alternative fjordkryssinger i tillegg til den allerede vedtatte Møreaksen, kom det varsling om innsigelser på vei over/forbi Veøya fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Riksantikvaren.

Riksantikvaren bruker ordene «utilbørlig skjemmende og svært konfliktfylt» om veien og anbefaler tiltakshaver å se på andre løsninger som ikke innebærer vei over Veøya.

Selv om både SVV og NV har konkludert med at Romsdalsaksen ikke er gjennomførbar, fortsetter tilhengerne å omtale Romsdalsaksen som det oversjøiske, ferjefrie alternativet for kryssing av Romsdalsfjorden, og tiltross for at NV har vendt tommelen ned for Romsdalsaksen, er det stadig krav fra tilhengerne om at NV skal få i oppdrag å gjøre en ny utredning av Romsdalsaksen.

Tilhengerne av Romsdalsaksen hevder at søndre del av Veøya, der Romsdalsaksen er lagt, ikke er vernet. Dette blir sterkt imøtegått av arkeolog og professor Brit Solli.

Brit Solli er professor i middelalderarkeologi og samlingsansvarlig for den middelalderarkeogiske samlingen ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Hun har tidligere i to perioder vært ansatt hos Riksantikvaren.

Nedenfor har jeg limt inn deler av en kronikk i RB om Veøya og Romsdalsaksen, skrevet av Brit Solli (03.01.18).

«Man skulle tro at vi arkeologer alltid er entusiastiske når vi får grave mest mulig. Utgravninger skaper jo mer kunnskap om landets forhistorie. Men arkeologer ønsker slett ikke å grave opp alt vi finner. Kulturminneloven setter dessuten strenge vilkår for utgravning. Noen kulturminner og kulturmiljøer har nemlig så stor opplevelsesverdi at de må vernes for inngrep. Veøya, Romsdals «hellige øy», er et slikt kulturmiljø. Det er dette tilhengerne av Romsdalsaksen ikke forstår, eller bryr seg om.

Hvis arkeologer foretar en forskningsgravning, slik jeg har gjort på Veøya, blir jo ikke landskapet endret etterpå, men vi får mer kunnskap om stedets historie. Ved en utgravning utløst av eksempelvis en vegutbygging, får vi også mer kunnskap, men landskapet endres fullstendig. Kulturminnene kan ikke lenger oppleves i sin opprinnelige sammenheng. Det er ingen tvil om at en veg via Veøya vil endre opplevelsen av øya for alltid.

Skal Romsdalsaksen utredes på nytt må vegen legges i tunnel fra Sekken til fastlandet. Slik kan Veøyas tusenårige historie oppleves, og ivaretas, også for fremtidens romsdalinger».

Så er det slik at Stortinget, uansett innsigelser, kan godkjenne et prosjekt om det står om vesentlige samfunnsinteresser.

Framskrittspartiet vil nok stemme for Romsdalsaksen om dette skulle bli aktuelt, og det kan også se ut som SV vil gjøre det samme. Dette basert på et innlegg av Bjørn Jacobsen i RB 21. februar i år om fjordkryssingen. Her skriver han  «Bygg gjerne bru» og «ei fortsetting av den fantastiske Atlanterhavsvegen over fjorden i flytebru med Trollstigen og Geiranger i sikte».

Men stemmene til Fremskrittspartiet og SV er uansett langt fra nok til å få flertall i Stortinget for Romsdalsaksen.

Man må anta at Bjørn Jacobsen har satt seg inn i problemområdene rundt fjordkryssingen. Hvilken trase er det han beskriver i innlegget nevnt ovenfor?

For det kan vel ikke være slik at dette kun er politiske spillfekterier fra ferjeentusiasten Bjørn Jacobsen for å forlede flertallet, som vil ha bort ferjene, til å tro at Romsdalsaksen er et aktuelt alternativ til Møreaksen og dermed motarbeide Møreaksen i den tro at Romsdalsaksen er et bedre alternativ?

Romsdalsaksen med to flytebruer over Romsdalsfjorden

I juni 2021 presenterte Jørn Inge Løvik fra Romsdalsaksen et alternativ for kryssing av Romsdalsfjorden. En kombinert skråstagbru/flytebru a la Nordhordalandsbrua  (NHB) fra Sekken til Skålahalvøya, skulle erstatte traseen via Veøya.

Men så er det slik at NHB har et seilingsløp med høyde 32 m og bredde 50 m, mens  seilingsløpet for denne Sekkenbrua skal ha en høyde på 75 m i en bredde på 400 m.

Det er to bruer under prosjektering i Norge som kan sammenlignes med denne Sekkenbrua.

Det er Bjørnafjordbrua med seilingsløp 45 m x 250 m, og Alstenfjordbrua ved Sandnessjøen som har et seilingsløp på 55 m x 250 m. For å oppnå dette har begge disse bruene et bruspenn på 380 m og brutårn med høyde 220-230 m. For Sekkenbrua antas at bruspennet minst må være 500 m og brutårnet rundt 280 m høyt for å få et seilingsløp på 75 m x 400 m. Dette blir en mektig konstruksjon. Med 6 % stigning vil brua først flate ut midtfjords. Dette vil være utfordrende, men mulig og dyrt.

For å redusere innsnevringen av seilingsleden innover fjorden, burde denne brua heller bygges mellom fastlandet i sør og Sekken. En lignende bru med mindre seilingsløp kan så bygges mellom Sekken og Skålahalvøya.

Ingeniørfirmaet Aas-Jakobsen, som har prosjektert NHB og også vært engasjert med Bjørnafjordbrua, leverte i mars i fjor forprosjektet for den 3 km lange Alstenfjordbrua som nå er kostnadsberegnet til 7,67 milliarder kroner. Dette er 3 milliarder billigere enn prisen fra KVU-en i 2015.

De to Sekkenflytebruene har omtrent samme lengde og konstruksjon som Alstenfjordbrua. Om en antar at kostnadene også er omtrent de samme, ender Sekkenbruene opp med en kostnad på 15-16 milliarder kroner. Det vil gjøre dette alternativet av Romsdalsaksen betydelig dyrere enn Møreaksen.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal