KRONIKK:

Derfor må E39 legges utenom Molde

«Avgjørelsen om E39 gjennom Molde har enorme og irreversible konsekvenser, og er basert på så usikre analyser at ingen bedriftsleder ville tatt selv enkle beslutninger på et slikt grunnlag.»

Terje Tovan forklarer i denne kronikken hvorfor han mener E39 bør legges utenom Molde.  Foto: Per Tormod Nilsen

Meninger

E39 gjennom fylket vårt er en del av riksvegnettet i Norge og inngår i Kystriksvegen som strekker seg  fra Kristiansand S til Trondheim, og som i fremtiden vil bli en fergefri hovedfartsåre langs Vestlandskysten. Den vil knytte sammen 2 millioner mennesker, og reisetiden vil bli redusert fra 21 til 13 timer. Området har 50% av landets vareeksport. Det vil bli massiv trafikkøkning når prosjektet er ferdig - spesielt tungtrafikk.

Den nylig vedtatte Møreaksen vil erstatte fergesambandet Vestnes - Molde med tunnel under fjorden fra Vestnes til Midsund, og bro videre til Julbøen i Julsundet. Samtidig knyttes Aukra og Midsund sammen. Så langt er alt vel. Molde kommune vedtok imidlertid i februar 2013 «bypakke Molde» med den konsekvens at denne framtidige hovedtrafikkåren blir lagt gjennom byen som firefelts veg fra Julbøen til Årø, riktignok med en kort tunnel i fjell fra Reknes til Felleskjøpet. Hvilke utredninger er det disse vedtakene bygger på, og som forkjempere som Jan Petter Hammerø, St.repr. Helge Orten og Molde kommune støtter seg på?

Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig statlig utredning i tidlig fase for prosjekter med antatt kostnad over kr. 750 mill. KS1 er en påfølgende ekstern kvalitetssikring av KVU, og sammen skal de gi grunnlag for departementets beslutning om hvorvidt man skal starte den konkrete planprosessen.   Begge er gjennomført for E39 for strekningen Ålesund - Bergsøya. Det er viktig å nevne at det IKKE er gjennomført en egen KVU for bypakke Molde, til tross for at prisen (foreløpig) er på hele 2,6 milliarder. Det er imidlertid laget en «delrapport» som summarisk går inn i problematikken. Den anbefaler sterkt at det foretas grundigere analyser før det gjøres valg av lokale trafikkløsninger. Molde kommune ignorerer. Hva er så en «bypakke»?

«Bypakker» er en prosjektform der samferdselsoppgaver planlegges og løses i et samarbeid mellom flere etater, og der bompenger inngår i finansieringen.  Molde kommune stiftet bompengeselskapet i april i fjor, og søker om å få starte innkreving av bompenger i perioden 2016 -2031. Molde bypakke finansieres med 60% bompenger, 30% fra Staten, og 5% fra henholdsvis M&R fylkeskommune og Molde kommune. Dette får vi:

• Firefelts veg fra Roseby til Lergrovik - lyskryssene erstattes av store rundkjøringer.

• Utvidelse av Verftsgata på Bolsønes

• Bygging av kort bytunnel fra Reknes til Felleskjøpet.

Enorme kostnader. Fra februar 2013 til i dag har kostnadsanslaget for bypakken steget fra 2,1 til 2,6 milliarder kroner, Molde kommunes 5% utgjør altså 130 millioner. Det kan bli en meget tøff utfordring for både kommunen og skattebetalerne. Sistnevnte skal i tillegg leve med høye bompenger i sitt daglige liv fra 2016 til 2031 - tilsvarende hele oppvekstperioden for en barnefamilie i etableringsfasen. Det sier seg selv at det er viktig for byens videre attraktivitet og utvikling at de lokale kostnadene holdes på lavest mulige nivå. Politikere med nær forbindelse til regjering og Storting sier at bypakkene sannsynligvis ikke vil bli godkjent av Stortinget på det nivået det planlegges i dag. Altså: Det er hastverk nå som utgjør den virkelige risikoen for forsinkelser og ulemper i den videre prosessen.

Vi har allerede E39 i en del av Molde - nå vil man dra den gjennom hele kommunen. E39 starter ved fergekaia øst for Molde sentrum, og fortsetter østover via rundkjøringen på Roseby.  Det påstås, helt udokumentert, at 85% av trafikken på innfartsvegene skal til Molde og at mesteparten av trafikken fra ferga (E39) skal til Molde. Begge deler er absurd.  E39 vestfra vil uansett føre mer trafikk gjennom større deler av Molde for all fremtid.  Det benyttes uttrykk som «folk skal til Molde», «veien må gå dit folk skal» osv.  Man forsøker å fremstille dette prosjektet som en god plan for å løse Moldes lokale trafikkbehov, og at det vil bli økonomisk gunstig for oss alle ved at Staten tar en større andel (riksvegstatus). Det er med respekt å melde fullstendig misvisende.

Fra Julbøen til Molde går det allerede en veg - den heter Julsundvegen eller «fylkesveg 662». Det er altså ikke slik at forbindelsene til Ålesund, Aukra eller Midsund vil mangle om gjennomfartsåren E39 legges utenom Molde. Vegen ligger jo der! Fylkesveger har færre midler enn riksveger, og noen frykter derfor at innfartsvegen fra vest etter hvert blir for dårlig dersom E39 legges utenom byen. Dette er en ubegrunnet frykt. FV662 kvalifiserer allerede i dag til å bli omklassifisert til riksveg. Dette har jeg fra sakkyndig hold i Statens vegvesen. Hvorfor er dette særdeles viktige aspektet fullstendig ubelyst? 

Mye viktig informasjon har ikke kommet fram i debatten. KVU’en har riktignok kommet med anbefalinger om konseptvalg, men det er ekstremt viktig å få med seg at anbefalingene hviler på svært usikkert grunnlag, og at viktige betraktninger er utelatt. Her er noen sitater fra KVU som dokumenterer dette til fulle:

• S. 14: «Endringene som det er lagt opp til i utredninga for E39 Ålesund - Trondheim i perioden 2014-2019 kan medføre at E39 utvikles til å bli en foretrukken kjørerute for tungtransport mellom Møre og Trøndelag.»

• S. 16: «Trafikkveksten på fergesambandet Molde - Vestnes har vært svært høy, særlig når det gjelder tunge kjøretøyer.»

• S. 26: «Innenriks sjøtransport over kortere avstander langs kysten kan tape noe av sin konkurransekraft i forhold til lastebil …»

• S. 41: «Beregningsmodellene inneholder usikkerhet knyttet til trafikkvekst, renteforutsetninger, trafikkfordeling m.m.»

• S. 70: «Transportmodeller er beheftet med usikkerhet.  Det er et omfattende arbeid som kreves dersom man skal gi et godt estimat på hvor stor usikkerheten i en modell er.»

• S. 71: «Det er også viktig å presisere at strategiske transportmodeller av denne typen ikke tar godt nok hensyn til byproblematikk hvor døgnvariasjon og rushtrafikk kan bidra til forsinkelser som ikke fanges opp.  Godstransport er også foreløpig mangelfullt innarbeidet i modellen.»

• S. 47: «På dette utredningsnivået er nøyaktighetskravet for investeringssummen +/-  40%.»

• S. 49: «Dersom man øker tunnellengden, kan man sannsynligvis redusere kostnadene for utvikling av eksisterende veg vest for og øst for tunnelen, så det antas at kostnadene vil ligge i samme størrelsesorden tilnærmet uavhengig av tunnellengde.»

Molde kommune sier dessuten i sin bompengesøknad følgende:

• Side 20: «Molde kommune har så langt ikke tatt stilling til konsekvenser av Møreaksen, bortsett fra at omkjøringstunnel senest måtte stå ferdig ved åpning.»

• Side 20: «Fra dag 1 etter åpning må det forutsettes store utfordringer knyttet til å få avviklet trafikken, både på FV662 vest for Reknes og fordeling på Reknes. I tillegg kommer utfordringer knyttet til trafikksikkerhet og miljø. Høyst sannsynlig vil det oppstå et trafikkmessig kaos. En mulig løsning vil være å forlenge bytunnelen forbi boligområdene vest for Reknes til Strandheim (…) Denne bør stå ferdig ved åpning av Møreaksen.» Men man har altså vedtatt kort løsning som etter eget utsagn gir kaos…

Kommunen anslår at trafikken i Molde vest vil øke fra dagens 8.500 biler i døgnet til hele 17.430 når Møreaksen kobles til (i 2025). Samtidig sier man: «Det er stor sannsynlighet for at antatt trafikkvekst vil bli høyere enn antagelsene over».  (Mine uthevinger). 

Jan Petter Hammerø og Einar Øien i Møreaksen AS skriver i RB den 14. juni: «I og med at beslutningen er så betydningsfull, er det samtidig viktig at debatten baserer seg på solid dokumentasjon.» Vi kunne ikke sagt det bedre selv.

Internasjonale forpliktelser. Gjennom EØS-avtalen er vi forpliktet til å følge EU sitt direktiv for tunnelutforming,  de er langt høyere enn de krav som norske tunneler tidligere har blitt bygget etter.

• Det bør nå stå klart for alle at den løsningen som Molde kommune har vedtatt - nemlig kort bytunnel og firefelts motorveg inn fra begge kanter - overhodet ikke er gjennomførbar.

• Alternativet, en 2-løps, 4-felts tunnel med store rundkjøringer og mange avkjørsler fra to kjøreretninger vil bli så dyr at det er ren utopi. 

Det bør være innlysende at man må se på traséen fra Julbøen til Årø på nytt. Slik veien ligger i dag, er det 12 km lenger til Årø via Aureosen/Malmefjorden enn rett gjennom byen. Det er imidlertid fullt mulig å forkorte denne strekningen betydelig - sannsynligvis til lavere kostnader enn ved å føre E39 gjennom Molde. Dette alternativet er nesten ikke berørt i KVU!  Med en slik løsning fjerner vi den store, fremtidige gjennomgangstrafikken fra boligområdene i Molde, tungtrafikken til Molde ledes rett dit den skal (Fræna/Årø/Molde øst) og trafikkutfordringene på begge sider av sentrum blir vesentlig mindre (og billigere). Nye industri- og næringsetableringer vil komme i Fræna og etter hvert Eide.  Kommunesammenslåingene kommer også, og vil kreve langt bedre infrastruktur. Det er opplagt at alle disse hensyn blir langt bedre ivaretatt av en løsning gjennom Fræna. Det styrker dessuten våre nabokommuner, noe vi også bør være interesserte i. Vi må gjøre hverandre gode, da utvikles regionen. Ikke ved å ødelegge miljø og gjøre bokostnadene uoverstigelige. Plansjen viser saksgangen (kilde: Statens vegvesen).

Vi befinner oss nå i den grønne ovalen «JA». Det gjenstår altså fortsatt mange år med utredninger, høringer, rettssaker etc. før saken er avgjort. En sentral politiker i Molde sa nylig til meg: «Dersom Molde kommune sier nei til noe, så blir det ingenting av det. Så enkelt er det.» Politikere styrer kommunen, og de er valgt til å styre på vegne av sine velgere.  Det er nesten så man blir fristet til å tenke: «Til neste år er det kommunevalg. Så enkelt er det …» Justér kursen nå! Debatten går videre på Facebookgruppen «MuM», og underskriftskampanjen ligger på www.stoppvegen.org. Aksjonen har så vidt begynt.