Debatt:

– Vi skal bli kalt «rettssted», men tingretten legges egentlig ned

Udemokratisk nedlegging: Domstoladministrasjonen har uten demokratisk kontroll fra Stortinget i mange år systematisk arbeidet for å legge ned små- og mellomstore domstoler. Det har ført til en rekke løftebrudd og kutt for Romsdal tingrett, skriver sorenskriver Svein Eikrem.   Foto: Bjørn Brunvoll

Kronikk

Jeg viser til innlegg i Romsdals Budstikke fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge (SP) og Helge Orten (H) om regjeringens forslag til domstolstruktur.


Jenny Klinge (Sp) vil kjempe for at Molde beholder tingretten, ikke bare et kontorsted

I 23 år har Romsdal tingrett levd i usikkerhet. Nå er den inne i en skjebnetid

Skal Romsdal fortsatt ha egen tingrett med sete i Molde? – Vi går inn i ei skjebnetid for tingretten i Molde. Blir tingretten gjort om til et rettssted, vil det være første steg på veg mot nedlegging av retten i Molde, sier stortingspolitiker Jenny Klinge (Sp).



LESERINNLEGG

Tinghus, rettssikkerhet og kompetansearbeidsplasser

Jenny Klinge skriver i sitt innlegg i Romsdals Budstikke 4.mai at tingrettene i Molde, Kristiansund og Volda nå vil bli avdelingskontor under tingretten i Ålesund. Det er ikke riktig. 


Romsdal tingrett mener at regjeringens innstilling for Møre og Romsdal innebærer at Romsdal, Nordmøre og Søre Sunnmøre tingretter legges ned og erstattes med én tingrett; Møre og Romsdal tingrett.

På landsplan medfører forslaget at av de 92 førsteinstansdomstolene vi hadde i 2001 og dagens antall på 60 tingretter, vil kun 22 være tilbake dersom forslaget gjennomføres. En 400 år lang tradisjon med desentralisert domstolstruktur er i ferd med å skrinlegges.

Når navnet på tingretten og stillingen som sorenskriver (domstolleder) opphører, kan det vanskelig oppfattes på annen måte enn at tingretten legges ned, selv om regjeringen kaller det «rettssted».

Domstolens ansatte, advokater, påtalejurister og andre brukere av domstolene har også gitt uttrykk for det samme, det er formelt sett og i praksis en nedlegging av de tre domstolene i fylket.

Direktoratet som styrer domstolene (Domstoladministrasjonen), har uten demokratisk kontroll fra Stortinget i mange år systematisk arbeidet for å legge ned små- og mellomstore domstoler.

Noen utvalgte større domstoler er derfor allerede favorisert på bekostning av andre gjennom tildeling av nye lokaler og teknisk utstyr, budsjetter som gir ulike normer for antall ansatte og frie midler, samt ulik praktisering av regelverk avhengig av hvilken gruppe domstol man tilhører.

For Romsdal tingrett har dette medført en rekke løftebrudd om nye lokaler, kraftig reduksjon av antall saksbehandlere og kun kortvarig konstitusjon av tingrettsdommer i stedet for fast dommerembete.

Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, vil domstoladministrasjonens arbeid med nedlegging av domstoler bare videreføres. Romsdal tingrett vil i likhet med flere andre tingretter og høringsorgan gå imot domstolkommisjonen og regjeringens forslag til enda en omfattende sentraliseringsreform.

Den vil ikke bare legge ned domstolen i distriktet, men medfører forvitring av hele advokatmiljøet og fare for tap av en rekke statlige arbeidsplasser som påtalejurister, Kriminalomsorgen med videre.

Vi mener det finnes gode alternativer som videreføring og utvikling av det gode samarbeidet mellom domstolene til en enda bedre ressursutnyttelse på tvers av domstolens grenser.


LEDER MANDAG 4. MAI 2020

Ventetida lang nok for tingretten

«Det vil være klokt å beholde de fire tingrettene i Møre og Romsdal med stedlig ledelse.»



Molde og Kristiansund styrker samarbeidet:

Står sammen for å bevare lokale domstoler

Sorenskriverne i Molde og Kristiansund tar opp kampen mot Domstoladministrasjonens sentralisering.

Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Kronikk