Kronikk:

Stø kurs – i feil retning

Illustrasjonsfoto.  Foto: Bjørn Brunvoll

Kronikk

Møre og Romsdal er Norges største fergefylke, likevel er fergedriften kraftig underfinansiert. Fylkeskommunen får rett og slett ikke regnestykket til å gå opp. Inntektene kommer via overføringer fra staten, billettinntekter og annen egenbetaling, men utgiftene er langt større enn inntektene. Da bærer det galt av sted i feil retning.  

Utskifting av gamle ferger med fossilt brensel, til nye miljøvennlige ferger, koster dyrt. Det må bygges nye fergeleier, ladestasjoner og annen nødvendig og kostbar infrastruktur. Dette gir ikke regjeringen ekstra midler til.

Ifølge tall fra fylkeskommunen, mangler det 180 - 200 millioner kroner i 2020 for å opprettholde dagens fergetilbud. Tidligere i år ble det innført autopass på fergene. I 12. time vedtok fylkespolitikerne at passasjerer fortsatt skal betale for fergeturen slik at kostnaden ikke blir lempet over på næringstransport. Men det er dessverre bare et tidsspørsmål før dette endres.

I 2014 vedtok Stortinget et mål om at alle fergeanbud skal inneholde null- eller lavutslippsteknologi. Det er meningsløst, all den tid det ikke følger med ekstra midler til fylkene som tar dette utviklingsspranget og går i bresjen for å møte miljøutfordringene.

Resultatet av underdekningen fra staten er at pengene må tas fra andre poster i fylkeskommunens budsjett. Det er nå varslet store prishopp på ferge, hurtigbåt og buss, tilbudet reduseres og det blir færre avganger. Dette rammer næringstransport, pendling og foreldre, barn og unge som skal til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter.

I Møre og Romsdal må vi avfinne oss med at fjordene er en del av veinettet, selv om det innebærer «bompenger» til evig tid og at veiene kun er åpen noen minutter i døgnet. Drift av ferger er langt dyrere enn en vei, men fylket får ikke kompensert fullt ut for kostnadene og brukerbetalingen er høy. Fjordene er et hinder for vekst og utvikling og billettprisene(bompengene) må ligge på et akseptabelt nivå.

I tillegg raseres skoletilbudet til ungdommen, som vi i NHO oppfordrer til å velge yrkesfag. Det er helt uakseptabelt å rasere yrkesfaglige linjer som er helt vesentlig for næringslivet i Møre og Romsdal.  Skoleelever streiker, og fergepassasjerer er rasende. Med god grunn!

Det skjer en storsatsing i Møre og Romsdal på «smarte, bærekraftige byer» og fylkeskommunen er en av partnerne. Så lenge underskuddet i Møre og Romsdal er omfattende, vil det ta lang tid før vi kan starte på ferden mot et mer bærekraftig samfunn. Hvem vinner - eller taper - på det? Kuttene som fylkeskommunen nå må gjennomføre, innebærer at vi rygger inn fremtiden, istedenfor å ha full fart forover. Møre og Romsdal har ikke økonomiske muskler til å ta gode og nødvendige grep i omstillingen til det grønne skiftet og kommer til å sakke akterut i bærekraftig utvikling. Dette er en helt urimelig belastning for næringsliv og samfunn i et av Norges mest verdiskapende fylker.

Av Torill Ytreberg, regiondirektør i NHO Møre og Romsdal