Kronikk:

Kutt i VGO: Beretningen om et varslet mord

– Er det riktig at kuttene i så stor grad tas i utdanningssektoren, når det er andre sektorer som har hatt det mest tydelige overforbruket, spør Andreas Outzen i denne kronikken. På bildet: Molde videregående skole.  Foto: Bjørn Brunvoll

Kronikk

Gabriel Garcia Marquez’ roman fra 1981 handler om et mord som alle i en landsby visste ville skje, som ingen egentlig ville at skulle skje, men som ingen likevel stoppet.

Jeg kom til å tenke på denne boka når jeg i kveld leser i SMP om den politiske debatten omkring Fylkesrådmannens kuttforslag for utdanningssektoren i Møre og Romsdal fylkeskommune (MRfk). Et par klikk videre fra en sak om at Frank Sve sier at dette ikke har noe med Nordøyvegen å gjøre, så kommer jeg over en artikkel fra november i fjor om revisjonsfirmaet BDOs rapport om MRfks økonomi som vurderes som «svært presset» allerede før vedtaket om Nordøyvegen blir fattet. Kontrollsjef Hustad, som bestilte rapporten, bemerker videre i sin innstilling til Fylkestinget at «Nordøyvegen belastar fylkeskommunens økonomi på ein slik måte at det må svært inngripande kutt i drift og andre investeringar for å kome i balanse».

Når jeg leser dette så minnes jeg at Fylkesrådmannen og hans økonomiseksjon kom fram til en lignende vurdering og anbefalte at videre investeringer ble stoppet for å unngå å forverre et allerede alvorlig problem. I tillegg kan jeg huske at vi i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal varslet om at dette ville få dramatiske konsekvenser i for de videregående skolene i framtida. Dessverre så hørte ikke flertallet av fylkespolitikerne på advarslene, ei heller var det aksept av de økonomiske analysene utført av faktiske revisorer og økonomer - og flere gikk sågar på talerstolen på fylkestinget i desember 2018 for å slå fast at dette vedtaket (som de skulle stemme ja til) ikke skulle gå utover tilbud og elever i vgs.

I Juni 2019 så de samme politikerne seg nødt til å vedta kutt på 50 millioner for utdanningssektoren i 2020 – og en varig driftsreduksjon på 100 millioner (!) i løpet av planperioden.  94% av utgiftene til denne sektoren er lønn. Det betyr at man redusere antall klasser, antall tilbud og antall lærere for å få tatt kutt i denne størrelsesordenen. Det er gode argumenter for å beholde alt som er foreslått å kuttes. Problemet er alternativet; dess lengre tid det går før tiltak blir iverksatt, dess mer reduseres det økonomiske handlingsrommet til MRfk - og dess mindre kontroll over nedskaleringen av driften vil MRfk ha og dess mindre forutsigbarhet vil det være for både næringsliv, lokalsamfunn, elever og ansatte.

I Marquez’ roman så er det ingen som varsler den som skal drepes fordi de tenker at det aldri kommer til å skje allikevel. Moralen kan sies å være at den enkelte må ta ansvar og at ansvarsfraskrivelse fra flere over tid kan få alvorlige konsekvenser. Dette betyr at nå må fylkespolitikerne ta ansvar ved å få ned driftsnivået til MRfk til et bærekraftig nivå.  Jeg stiller likevel spørsmålet: er det riktig at kuttene i så stor grad tas i utdanningssektoren, når det er andre sektorer som har hatt det mest tydelige overforbruket?

I SMP på fredag den 8. november så skriver fylkesordføreren sammen med Kristin Sørheim at: «Vi har sagt det før, og gjentar det igjen: Den viktigste grunnen til fylkeskommunenes vanskelige økonomiske situasjon er ikke Nordøyvegen, men regjeringas underfinansiering av ferjedrifta vår.» Dette får meg til å undre meg enda mer. Hva har manglende ferjemidler og veibygging med videregående opplæring å gjøre? Og hvorfor skal tilbudet til våre ungdommer lide under dette?

Andreas Outzen

Hovedtillitsvalgt

Utdanningsforbundet Møre og Romsdal

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal