KRONIKK

Om vergemål og professoral «slakting»

– Vedtaket om Nordøyvegen må vel også kunne sees i sammenheng med at to av de mest fremtredende talspersonene ... ordføreren i Ålesund og tidligere ordfører i Stranda - synes det er greit å bli satt under verge siden de har erfaring fra dette fra egne kommuner.

JUBEL: Det var god stemning blant øyboerne som hadde tatt seg fri for å overvære debatten om Nordøyvegen.  

– Kommuner og fylkeskommuner som ikke er i stand til å styre sin egen økonomi blir i en viss forstand satt under administrasjon av fylkesmannen, skriver Anker Grøvdal i kronikken.  

Kronikk

Når noen ikke evner å ta ansvar for forvaltningen av egne økonomiske midler, kan fylkesmannen oppnevne verge som ivaretar den enkeltes interesser på områder den vergetrengende selv ikke evner å ha ansvar for. Det å frata noen retten til å disponere over egne midler eller gjøre valg på andre personlige områder, kalles å sette personer under vergemål.

Vergemålet kan begrenses både i tid og omfang. Vergemål kan også være frivillig, men da må det foreligge såkalt samtykkekompetanse.

Vergemålsordningen er blitt kritisert i den senere tid. I kjølvannet av den såkalte Tolga/Os-saken der tre brødre ble satt under vergemål med begrunnelse at de var psykisk utviklingshemmet, ble det avdekket at kommunen hadde økonomiske interesser av at en slik diagnose ble stående siden det fulgte spesielle midler til kommunen med hver person med slik diagnose.

Dette har ført til at justisministeren har varslet en gjennomgang av vergemålsloven.

I et debattinnlegg i avisen VG 6. desember d.å. har Knut Falkenberg, som jobber som verge på heltid, en innsiktsfull artikkel om hva vergemål handler om i praksis, og hans konklusjon er at «vergemål oftere kommer for sent, enn for lettvint».

Det er viktig at justisministerens gjennomgangen av vergemålsloven ikke fører til at en «kaster barnet ut med badevannet» for å bruke et folkelig utrykk for det å kaste vrak på eller ødelegge noe verdifullt i et forsøk på å gjennomføre forbedringer. Nok om det.

Gjelder også kommuner

Det er ikke bare personer som blir satt under vergemål. Det kan også skje med kommuner og fylkeskommuner. Her er vergemålet gitt en annen betegnelse – ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll), men realiteten er den samme.

I motsetning til for personer, oppnevner ikke fylkesmannen verger for kommunene og fylkeskommunene, men opptrer selv som verge. Dette betyr at kommuner og fylkeskommuner som ikke er i stand til å styre sin egen økonomi blir i en viss forstand satt under administrasjon av fylkesmannen (delegert oppgave fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet). I dette ligger at kommuner og fylkeskommuner må ha godkjenning fra fylkesmannen for å kunne ta opp lån og inngå langsiktige leieavtaler.

Hver 3. Robek-kommune er i Møre og Romsdal

Ved utgangen av august 2018 er det 17 kommuner i landet som er inne på den såkalte ROBEK-lista. Av disse er det 5 kommuner i Møre og Romsdal og 6 kommuner i Nordland. I Møre og Romsdal finner en med andre ord nærmere 30% av alle kommunene i landet som er satt «under vergemål».

Dette er kommunene Ålesund, Sande, Stranda, Giske og Midsund. Det er ingen fylkeskommuner som pr i dag er på ROBEK-lista.

Fylkestinget gjorde i møte 11. desember d.å. vedtak om at det skal investeres 5,625 milliarder (femtusen sekshundre og tjuefem millioner) kroner for å gi ferjeavløsning for 2.700 personer som er knyttet til Nordøyvegprosjektet.

Til sammenligning sliter en med å få finansiert en investering på 4,1 milliarder kroner til nytt sjukehus for 130.000 innbyggere i Romsdal og Nordmøre, for å sette størrelsen på Nordøyvegprosjektet i perspektiv.

I følge fylkesrådmannen er Møre og Romsdal fylkeskommune i dag i en presset økonomisk situasjon med et for høyt driftsnivå som ikke er bærekraftig på sikt. Folk i Møre og Romsdal må derfor belage seg på redusert nivå på de tjenester fylkeskommunen er ansvarlig for.

Usikker framtid

Når en på toppen av dette skal investere 5,625 milliarder kroner i Nordøyvegen, vil det ikke gå lang tid før fylkeskommunen blir satt under vergemål (les: kommer på ROBEK-lista). Dette betyr at fylkeskommunen i hvert fall de neste 10 årene ikke kan investere i skolebygg, veger, ferjekaier eller gjøre andre låneopptak til prioriterte investeringer uten at vergen (les: fylkesmannen) har godkjent det.

Hva som skjer i et lengere perspektiv vil det uansett være knyttet usikkerhet til. Rentebane, inflasjon, vedlikeholdskostnader for veg- og tunneler er alle faktorer som påvirker et fremtidig kostnadsbilde. Det som også er spesielt ved investeringen i Nordøyvegen, er at politikerne har «nektet» administrasjonen å legge inn fremtidige rehabiliteringskostnader for tunnelene og bruene og heller ikke gitt administrasjonen anledning til å kalkulere inn åpenbare merkostnader som vil oppstå når kollektivtrafikken må legges om som følge av realisering av Nordøyvegen.

I dag betjenes kollektivtrafikken i området av hurtigbåt på strekningen Harøya, Fjørtofta, Haramsøya, Lepsøya, Hamnsund og Ålesund. Denne er forutsatt nedlagt og innsparingen ved dette er lagt inn som en del av finansieringen av Nordøyvegen.

Professorer for og imot

Det var tydelig at flere politikere fant det vanskelig å ta stilling til dette prosjektet. Ifølge gresk mytologi kunne en konsultere orakelet i Delfi for å finne svar på kompliserte spørsmål. Vår tids orakler er professorene (i et stadig økende antall). Disse må heller ikke nødvendigvis bli spurt for gi svar på kompliserte spørsmål. De gir gjerne uoppfordret sine svar.

I spørsmålet om bygging av Nordøyvegen har også to professorer ved Norges Handelshøyskole gitt sine uttalelser. Professor Ola Honningdal Grytten uttaler til Sunnmørsposten 14. november d.å. at «Det hadde vært mer lønnsom å kjøre gratis ferje der dag og natt, kanskje også med spa og buffè»

En annen aldrende professor ved Norges Handelshøyskole, Thore Johnsen, «slakter» på sin side fylkeskommunes lønnsomhetsberegninger for Nordøyvegen fordi de ikke har inflasjonskorrigert for blant annet ferjekostnader. En må være bortimot orakel for kunne forutsi hvilken prisstigning vi vi ha i et 40 års perspektiv eller hvilket rentenivå vi vil ha om 40 år.

Administrasjonen i fylkeskommunen, med utgangspunkt i at kostnadene ved å realisere Nordøyvegen nå var kommet opp i 5,625 milliarder kroner, tilrådde å utsette dette prosjektet med sikte på å bearbeide kostnader og planer slik at det kan komme ned mot nivå som er bærekraftig. Dette er den samme tilnærmingen som Helse Møre og Romsdal (og Helse Midt) har hatt til byggingen av nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal da det også der viste seg at kostnadene langt oversteg det som der ble ansett som bærekraftig.

Bygges tross formidable kostnader

Et flertall i fylkestinget har nå vedtatt at Nordøyvegen bygges til tross for de formidable kostnadene dette prosjektet har kommet opp i. For et fylke som har en svakere folketallsutvikling enn gjennomsnittet for landet og som spesielt sliter med å tiltrekke seg yngre personer, virker det mer enn spesielt å gjøre investeringsvedtak som raskt fører til at fylket blir satt under vergemål (les: kommer inn på ROBEK-lista). Dette vil ikke akkurat øke fylkes attraktivitet og tiltrekningskraft for potensielle tilflyttere.

Men vedtaket i fylkestinget må vel også kunne sees i sammenheng med at to av de mest fremtredende talspersoner for Nordøyvegen, ordføreren i Ålesund og tidligere ordfører i Stranda, synes det er greit å bli satt under verge siden de har erfaring fra dette fra egne kommuner.

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook

Vi har for tiden tekniske problem med vårt kommentarfelt. Vi beklager ulempene det medfører.
Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Kronikk