Kan kommunesammenslåing gi mindre mangfold og større avstand til politikerne?

Ha det, kommunestyrerepresentanter!

KRONIKK

LEGITIMITET: Kommunestyret, som kommunens øverste myndighetsorgan, er avhengig av legitimitet fra innbyggerne. Færre kommunestyrerepresentanter er bekymringsverdig siden det vil ha konsekvenser for de politiske beslutningene på lokalt nivå, noe som kan svekke innbyggernes tillit til lokalstyret, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra Molde kommunestyre.   Foto: Kjell Langmyren

Marit Storjord Vestad, Masterstudent ved Høgskolen i Molde  Foto: Privat

Kronikk

Etter kommunevalget i 2019 vil lokallagene til de politiske partiene dekke større geografiske områder enn tidligere. I tillegg vil partiene få færre representanter i posisjon som følge av at flere kommunestyrer slåes sammen til ett.

Som et resultat av sammenslåingen vil nye Molde kommune få redusert antall folkevalgte representanter. I nye Molde kommunes intensjonsavtale er det vedtatt at det nye kommunestyret skal ha 59 representanter, altså en reduksjon av 26 folkevalgte sett i forhold til de opprinnelige kommunene. Dette tilsvarer en nedgang på 30%. I nasjonal sammenheng er ikke denne nedgangen den mest alarmerende. Førsteamanuensis Jan Erling Klausen (UiO) viser på regjeringens hjemmesider at reduksjonen i noen kommuner har vært på over 70%, og at jo flere kommuner som blir slått sammen, desto mer reduseres antall folkevalgte representanter på lokalt nivå.

Harald Baldersheim, professor ved UiO, har beskrevet kommunereformen som den største politiske massakren i norsk historie (se RB 10.04.2015). Kommunereformen vil, ifølge Baldersheim, medføre færre lokalparti, mindre utskiftninger av politikere, flere politiske broilere, samt økt avstand mellom politikere og velgere.

I en semesteroppgave på Masterprogrammet samfunnsendring, organisasjon og ledelse, intervjuet undertegnede og en medstudent lokallagslederne i Molde kommune om distriktenes representasjon. Av ni lokallagsledere, fikk vi svar fra seks.

Felles partistyre

Partiene som har hatt lokallag i alle tre kommunene, har utarbeidet felles partistyre. Arbeiderpartiet fortalte at distriktsrepresentasjon var en av de viktigste sakene da de utarbeidet nytt partistyre, og de har vedtatt at de gamle kommunepartiene skal utgjøre hvert sitt partilag i fremtiden. For Høyre hadde ikke distriktsrepresentasjon noe vesentlig større betydning enn andre representative trekk, men de uttrykte at det var viktig å sende et signal om at alle tre parter var viktige for å skape den nye felles kommunen.

Et parti som ikke tidligere har hatt lokallag i de to små kommunene, Sosialistisk Venstreparti, fortalte at de hadde som ønske å gjøre noe med dette i utarbeidelsen av nytt partistyre. Partiet har fått en representant fra Midsund i partistyret, og har ambisjoner om å lage møteplasser og arrangementer for å komme tettere på velgere i lokalsamfunnene. Partiet opplevde at mulige representanter fra distriktet kviet seg for lang reisevei knyttet til politiske møter o.l. Denne bekymringen delte også Senterpartiet, som uttrykte bekymring for hvilke konsekvenser kommunesammenslåingen kan tenkes å ha for det politiske engasjementet på lokalt nivå.

Kristelig Folkeparti ga uttrykk for at de vektla distriktshensynet mer enn partiets normalvedtekter la føringer på. I styret har de valgt at alle tre kommuner er representert gjennom en leder samt to nestledere. Til sist spurte vi Borgerlisten, et parti tilknyttet Molde. De ønsket at antallet fra distriktene i det nye styret skulle vektes opp mot hvor mange som bor i de «gamle» kommunene.

Resultatene viste at de politiske partienes prioritering av distriktsrepresentasjon sammenfalt med den politiske høyre-venstre-aksen. Partiene som vektla distriktsrepresentasjon høyest, tilhører venstre-siden, mens partiene som i noe mindre grad vektla distriktsrepresentasjon, tilhører partier på høyre-siden. Våre funn samsvarer med tradisjonelle skillelinjer der partier på høyresiden har vektlagt de folkevalgtes frihet til å bruke sitt eget skjønn, mens partier på venstresiden vektlegger de folkevalgtes rolle som velgernes ombudsmenn.

De vanskelige nominasjonslistene

Arbeidet med nominasjonslistene til valget 2019 var på intervjutidspunktet ikke ferdigstilt, men lokallagslederne delte likevel noen refleksjoner knyttet til de kommende listene.

Høyre ga uttrykk for at distriktsrepresentasjon ville være spesielt viktig i den første nominasjonslisten, men at ved senere valg blir det viktigere med andre kriterier. Det viktigste for Høyre er at listen inneholder personer som vil arbeide mot en felles kommune. Arbeiderpartiets leder mener at nominasjonslisten også skal gjenspeile nye Molde kommunes bygder og tettsteder. Partiet understreker at distriktshensyn vil bli tillagt vekt sammen med andre representative trekk.

Sosialistisk Venstreparti har en ambisjon om å få inn en representant fra de små kommunene blant topp fire i nominasjonslisten, siden de anslår at de vil få inn 4 representanter ved neste valg. De ønsker dette for å kunne fange opp impulser fra hele nye Molde kommune. Men de mener at alle representative trekk må tas hensyn til i nominasjonslisten. Senterpartiet uttrykte at de var opptatt av bredest mulig repre- sentasjon på sine nominasjonslister.

Borgerlisten var det partiet som var minst opptatt av distriktsrepresentasjon, mens Kristelig Folkeparti mente det var sannsynlig at distriktsrepresentasjon vil veie tyngst på nominasjonslisten.

Mindre mangfold og større avstand til politikerne?

Utfordringen de politiske partiene har som følge av kommunesammenslåingen stopper ikke med hensyn til distriktenes representasjon. De politiske partiene står overfor et dilemma: Dersom partiene prioriterer geografisk representasjon, vil dette kunne gå på bekostning av andre representative trekk som kjønn, alder, yrke, minoriteter, o.l. Dersom partiene vektlegger distriktshensynet tyngst, kan dette gå på bekostning av andre viktige kjennetegn ved politikeren, samt gi konsekvenser for mangfoldet i kommunestyrene. Et eksempel er at det kan føre til færre kvinner i lokalpolitikken, samt mindre mangfold med tanke på andre representative trekk hos politikerne. Dette vil spesielt være en fallgruve for små partier, men også kunne gi utslag for de store partiene. For lokalt forankrede parti som Borgerlisten kan det bli vanskeligere bare å sikre seg en plass i kommunestyret ved neste valg.

På den andre side vil en nedprioritering av distriktsrepresentasjon gi innbyggere en større avstand til politikerne. Et resultat vil være at politikere i større grad må tale på vegne av samfunnsgrupper og samfunnsinteresser som de selv ikke er en del av eller engasjerer seg i. Kommunestyret, som kommunens øverste myndighetsorgan, er avhengig av legitimitet fra innbyggerne. Færre kommunestyrerepresentanter er bekymringsverdig siden det vil ha konsekvenser for de politiske beslutningene på lokalt nivå, noe som kan svekke innbyggernes tillit til lokalstyret.

Marit Storjord Vestad

Masterstudent ved Høgskolen i Molde