Det har tatt generasjoner med hardt arbeid å jobbe frem den posisjonen norsk sjømat har ute i verden. Hvordan skal vi ta vare på og forvalte denne historien inn i fremtiden?

Hvordan skal man skape tillit til at de biologiske- og miljømessige utfordringene blir tatt på alvor og løses på best mulig måte? Hvordan skal man håndtere utfordringene knyttet til fremtidens befolkningsvekst og behovet for mat?

Summen av våre handlinger blir fremtidens historie. Stolt eller ikke av norsk sjømatnasjon. Dagen i dag legger grunnlaget.

Historisk stolthet

I et historisk perspektiv er fisken både en økonomisk og kulturell klippe i Norge, spesielt i kyst-Norge. Fisken har vært med å bygge landet.

Vi vet at store deler av verdens økende behov for mat kan dekkes gjennom økt produksjon av sunn og bærekraftig sjømat. Våre havområder inneholder enorme ressurser, og i 2017 eksporterte Norge sjømat tilsvarende 34 millioner måltider hver dag.

Vår lange tradisjon for verdiskapning langs kysten, og med et av verdens beste forvaltningssystem for fiskeri og havbruk, kombinert med våre naturgitte fordeler og kompetanse, har ført oss dit vi er i dag. Våre forfedre la grunnlaget for dagens utvikling, på samme måte som vi vil legge grunnlaget for hvordan fremtidens sjømatnasjon vil se ut.

Havbruksnæringen er en ung næring, som på få tiår har blitt en viktig bærebjelke i norsk økonomi. Takket være pionervirksomhet, mot og engasjement fra aktører på 1970-tallet og frem til i dag, er Norge verdens største eksportør av oppdrettslaks.

I kjølvannet av suksessen skaper de miljømessige utfordringene store samfunnsmessige spørsmål og diskusjoner.

Havet er et sentralt interesseområde, og Regjeringens havstrategi vil bidra til størst mulig samlet bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene. Høsten 2017 ble det nye systemet for kapasitetsjusteringer, det såkalte trafikklyssystemet, i norsk lakse- og ørretoppdrett innført. Det nye systemet skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen.

Helter eller syndebukker?

Rømt oppdrettslaks og lakselus kan gi skader på de ville laksebestandene, og fiskeoppdrett er en kjent kilde til utslipp av næringssalter og slam.

Næringen jobber målbevisst for å håndtere disse utfordringene og kravene som skal skape en bærekraftig fremtid. Konsekvensen er økt håndtering av fisken, noe som igjen har ført til høyere dødelighet og utfordrende- og kostnadskrevende driftsoperasjoner. Fiskevelferden blir satt på prøve, noe som gjenspeiler tallene når nesten 20 prosent av oppdrettslaksen aldri blir en del av eksportstatistikken.

Norge har mål om å produsere 5 millioner tonn laks og ørret frem mot 2050. Dette er nesten en firedobling fra dagens produksjon.

Myndighetene benytter virkemiddel for å sette fart på innovasjonstakten, som grønne konsesjoner og utviklingskonsesjoner, og senest vederlagsfrie landbaserte konsesjoner. Nye teknologiske løsninger og nye driftsformer skal bidra til økt bærekraftig produksjon av norsk oppdrettslaks.

Mens havbruksnæringen daglig kjemper mot naturgitte utfordringer og sannsynligvis verdens strengeste krav, settes sjømatnasjonens historiske stolthet på prøve. Oppdrettsnæringen blir uglesett, tabloide overskrifter får råde, og i en sammensatt problemstilling såes det tvil om næringens verdigrunnlag.

Norsk oppdrettsnæring har bidratt til å skape «Norsk laks» – verdens sterkeste merkevare innen sjømat. Norsk laks nytes på norske bord og i mer enn 140 land verden over. Norsk sjømat satte rekordår i 2017 med en eksportverdi på 94,5 MRD NOK.

Skal vi da se på næringen som helter eller syndebukker?

Landbasert oppdrett – trussel eller mulighet?

For å oppnå målsetningen i 2050 om økt produksjon i havbruksnæringen, er man avhengig av å se på alternative driftsformer og en kombinasjon av dagens drift i åpne merder, lukkede merder, offshorebaserte merdsystemer og landbasert oppdrett.

Tillatelser til å drive landbasert oppdrett tildeles løpende uten vederlag, i motsetning til konvensjonelt oppdrett langs kysten vår. Dette for å styrke næringens konkurransekraft, og sørge for at mulig innovasjon skjer i Norge.

Stadig flere land viser interesse for utvikling av landbasert oppdrett av laks, og teknologien som benyttes på land kan på samme måte som annen oppdrettsteknologi bli viktig for Norge.

Norge har de beste forutsetningene for å produsere bærekraftig laks på land. Opparbeidet kunnskap og solid erfaring over flere tiår, danner et godt grunnlag for å utvikle effektiv og miljøvennlig produksjon på land. På samme måte danner kysten vår og havet vårt grunnlaget for en sunn og bærekraftig laks. Ved hjelp av gjennomstrømningsteknologi vil man hente inn og skifte ut store mengder vann – og slik ha kontroll på produksjonsmiljøet og faktorer som sykdomssmitte og spredning av lus og andre parasitter.

Denne teknologiformen setter krav til beliggenhet og vannkvalitet, og kan ikke kopieres og plasseres hvor som helst i verden. Norske bedrifter kan skaffe seg et konkurransefortrinn ved å lede an i utviklingen av landbasert teknologi. Dette kan bli en viktig eksportartikkel for Norge, parallelt med økt verdiskapning og bærekraftig vekst i sjømatnæringen.

Kan det være en større trussel å ikke gripe muligheten til å være ledende på landbasert teknologi i Norge?

Bærekraftig omdømme

Historiene, ideene og engasjementet skal bygge Norge videre som sjømatnasjon.

Stoltheten av havet vårt og de ressursene vi har tilgang på har alle ett eller annet forhold til. Norge, nordmenn, norsk økonomi og næringsutvikling er uløselig knyttet til havet og ressursene vi finner der. Som nordmenn har vi alle et forhold til historien som har ledet frem til en næring som i dag sysselsetter over 30.000 personer - næringer innen fiske, havbruk og foredling og som holder liv i mange lokalsamfunn langs kysten vår. Utviklingen er av stor betydning for Norges velstand og vekst. Det kan vi være stolte av.

Havbruksnæringen vokser fremdeles. Forvaltningen av næringen er kompleks. Men hvem har og hvem tar ansvaret for å bringe fortiden inn i et bærekraftig, fremtidig perspektiv? Hvordan skal de gode historiene etableres og hvordan skal de kommuniseres på en måte som bygger troverdighet inn i fremtiden? Er det mitt eller ditt ansvar når det gjelder våre barns fremtid?

Ansvarlige faglige avveininger vil måtte gjøres, og kryssende interesser er en del av landskapet, men det er uansett vårt ansvar å sørge for en fremtidsrettet og bærekraftig havbruksnæring, som kan fortsette å gi norske arbeidsplasser, næringsmuligheter i kystsamfunna våre, mat på norske bord og «norsk laks» som en av landets fremste eksportartikler.

Å være tydelig på at man tar et samfunnsansvar gir bedre omdømme. Det er ikke tvil om at mange kloke hoder jobber iherdig for å verne om våre felles naturressurser og drive bærekraftig fiskeoppdrett. Men at næringen tar ansvaret på alvor, oppfattes først når man greier å vise til reell innsats og faktisk teknologiutvikling for å løse de mange utfordringene – når man kan vise til en positiv utvikling. Når man kommuniserer med omverdenen og makter å skape tillit til at bærekraftperspektivet har høyest prioritet. Når næringen samarbeider på tvers av selskap, faglige interesser, og hvor man befinner seg i verdikjeden. Først da snakker man om et bærekraftig omdømme som danner grunnlaget for fremtidens stolte historie.

Vibeke Hanssen,

senior kommunikasjonsrådgiver havbruk Doxacom Public Relations

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook

Vibeke Hanssen, senior kommunikasjonsrådgiver havbruk Doxacom Public Relations.