Bypakken for Molde har nå gått inn i en ny fase. Molde kommunestyre har vedtatt at E39 skal bygges som fire–felts veg mellom Bolsønes og Årø. Reguleringsplan for hele strekningen ventes ferdig i løpet av 2020. Denne er ment å danne grunnlag for å søke Stortinget om å få kreve inn bompenger i Molde.

Deretter vil det erfaringsmessig ta minst ett år å få godkjent bompengeinnkreving. Innkreving av bompenger kan da forventes å starte en gang rundt 2022/2023. Det er ikke lenge til.

Statens vegvesen legger opp til byggestart på E39 i 2023. Den delen av E39 som ligger mellom Bolsønes og Leirgrovika er en del av Molde sin bypakke.

I tillegg inneholder bypakken en rekke gang- og sykkelvegprosjekt og kollektivtiltak. Det ventes at Stortinget vil legge vekt på at søknaden om å få kreve inn bompenger også inneholder konkrete tiltak som vil bedre forholdene for myke trafikanter.

Møre og Romsdal er en del av Region Midt når det gjelder vegplaner, som består av vårt fylke pluss de to trøndelagsfylkene. I de fleste byene skjer det nå et aktivt arbeid for å bedre forholdene for syklister. Miljøpakken i Trondheim er godt kjent og som kom i gang etter et stort politisk engasjement. Nord-Trøndelagsbyene Stjørdal, Verdal, Levanger og Steinkjer har opprettet egne hjemmesider og kaller seg nå sykkelbyer. Hovedsatsingen er lagt til å få bygget gode sammenhengende sykkelveger, særlig gjennom sentrum.

I Ålesund, som sammen med Molde ligger på bunn når det gjelder sykkelundersøkelsene til Syklistenes Landsforbund, er det søkt om og gitt miljømidler til to års planlegging av sykkeltraseer gjennom Ålesund sentrum. For Molde går det også an å søke om slike midler, som ofte sitter «løst».

I den siste reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført for ca. to år siden kom det fram at i Molde sykler ca. 3% av alle reisende. Kollektivandelen er ikke særlig høyere. I Nasjonal Transportplan er målsettingen for byer som Molde at sykkelandelen skal være minst 8 %.

Molde går i dag under begrepet «Bilbyen». Kanskje er tiden inne til å gjøre forsøk på å endre dette.

Innføring av bompenger har generelt vist seg å gi en nokså stor trafikkavvisning ved at flere, opp mot 10 -15%, ønsker å gå over til andre transportmåter enn bil, bl.a. for å redusere utgifter. Men det viser seg også at dersom det i liten grad er lagt til rette for dette, vil det ikke gå lang tid før bilen igjen blir tatt i bruk.

Så da blir spørsmålet. Skal det bare være E39 som skal nyte godt av inntektene fra bompenger i overskuelig framtid, eller ønsker en at også andre tiltak i bypakken, som hovedsakelig er gang- og sykkelveger, skal nyte godt av disse midlene når bompengeinnkrevingen starter?

Statens vegvesen har utarbeidet en «Sykkelhåndbok» som grunnlag for sykkelplanleggingen og det kan være interessant kort å gjengi noen målsetninger i den nasjonale satsingen.

For å få flere til å velge sykkel er det viktig å lage anlegg som er attraktive, funksjonelle, sikre og universelt utformet. Sykkelen tar liten plass og er et egnet transportmiddel i byer og tettsteder. Overgang fra bil til sykkel gir reduksjon i CO2 -utslipp, mindre støy og et triveligere nærmiljø. Sykling gir positive helseeffekter og flere sykkelreiser vil ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering være lønnsomt.

Alle byer og tettsteder med over 5 000 innbyggere bør ha et hovednett for sykkeltrafikken. Et slikt hovednett vil ofte følge hovedvegene, fordi de vanligvis representerer de naturlige trafikkorridorene også for syklende. For god fremkommelighet er det en fordel å velge sykkelfelt eller sykkelveg med fortau som sikrer separering mellom syklende og andre trafikanter som gående. Det skal tilrettelegges for hurtig og direkte sykling i 25 – 40 km/t.

Molde mellom Kringstad i vest og Årø i øst har langt mer enn 5000 innbyggere, men mangler hovedveg for sykkel som er gjennomgående. Kartet nedenfor viser dette nokså klart. Gjennom Molde sentrum er det stopp.

Skal sykkel være et konkret alternativ til bil, må fremkommelighet skje på samme premisser som for bilen. Det forventes at biler skal komme fram, mest mulig uten hindringer. Slik bør det også forventes for sykkel og uten at dette skaper fare for syklisten selv og andre.

Tre muligheter for sammenhengende sykkelveg gjennom sentrum foreligger:

I kommunens «Hovedplan for gående og syklende» som kommunestyret vedtok i 2014 er det tenkt to mulige traseer, enten langs fv 662 (Øvre veg og Sandvegen) eller gjennom Storgata. Begge disse er også vedtatt av kommunestyret som en del av bypakken.

I tillegg er Sjøfronten lansert. Her er det tenkt en langsgående veg som kan brukes av gående og syklende uten skille mellom disse. En slik veg vil mest kunne egne seg som promenade og adkomstveg til sjøfronten og ikke som gjennomgående sykkelveg. Bruksbehovet vil bli altfor forskjellig.

Storgata er bygget som miljøgate, men fungerer ikke som det p.g.a. den store biltrafikken. Bygging av sykkelfelt i Storgata vil sikkert være mulig med en del ombygging av fortauskanter mm og at langsgående parkeringsplasser fjernes. Dette vil være mye bedre enn i dag, men en sykkelveg etter premissene som er nevnt over vil det neppe være plass til.

Når en bytunnel står ferdig, vil det kanskje være mulig å etablere gågate og sykkelveg i Storgata. Dette er det imidlertid altfor tidlig å konkludere med.

Det beste alternativet for gjennomgående sykkelveg i nær framtid og mest mulig samtidig med at bompengeinnkreving starter, vil være langs nåværende fv. 662. Her er det også flere trafikkfarlige punkt som bør utbedres. Samtidig må det legges bedre til rette for at Nordbyen blir koblet til et sammenhengende sykkelnett.

Det er nå muligheten foreligger til å starte planlegging av sammenhengende sykkeltrase gjennom Molde sentrum. Kommunestyret har vedtatt både bypakke og plan for hovedveger for sykkel. Det trengs ikke flere overordnede planer for å sette i gang et slikt arbeid.

Å planlegge og bygge en god sykkeltrase gjennom sentrum vil ikke mangle på utfordringer. Men slik er det også i de andre byene i vår region og ellers i Norge, men der gyver de i hvert fall løs på problemstillingene. Utfordringene med å planlegge og bygge en fire-felts veg mellom Felleskjøpet og Årø vil neppe være enklere.

Tore Witsø, tidligere byingeniør i Molde

Tore Witsø er tidligere byingeniør og seniorrådgiver i Molde kommune, og var sentral da Bypakke Molde ble vedtatt av Molde kmmunestyre i februar 2015. Foto: Bjørn Brunvoll