KRONIKK

Hvordan ble mediene plutselig en folkefiende?

Kampen mot «fake news» – og en president som vil kneble kritiske journalister.

PULITZER-VINNER: David A. Fahrenthold er en av de skarpeste pennene i Washington Post. Han var journalisten som avslørte Trump-den kvinnefiendtlige uttalelsen «grab them by the pussy», og han har avslørt flere ganger hvordan presidenten har bløffet om penger han skulle ha gitt til veldedighet. Han fortalte om sine opplevelser under årets ONA-konferanse i Washington DC.  Foto: Øyvind Brunvoll

Kronikk

Det er sjølransakelsens tid i amerikanske medier. Og denne sjølransakelsen sprer seg også til medier i andre land rundt om i verden. Vi tar den her i huset også.

Medier lever av troverdighet. Hvis leserne ikke lenger tror på det vi skriver og rapporterer, er mediene ikke lenger relevante og går en fortjent død i møte. I fire dager har jeg lyttet til redaktører og dyktige journalister i ulike amerikanske medier som ble de første til å få skjellsordet «fake news» etter seg. Frustrasjon er et altfor svakt uttrykk for hva yrkesstolte medarbeidere føler. Du kan sjøl tenke deg hvordan det var hvis statsministeren i Norge hver dag skulle kalle yrkesgruppa du sjøl tilhører «fiender av folket».

CNNs Brian Stelter sa det slik: – Hver morgen står vi opp og ser på Twitter hva vår president har funnet på mot oss.

I amerikanske medier er de hvite sterkt overrepresentert i forhold til befolkningen. Derfor opplever mediefolkene det paradoksalt at det er konservative hvite som hele tida beskylder media for fake news. Det skjer stadig oftere at journalister blir pågrepet når de dekker demonstrasjoner. Dette er noe vi tidligere bare hørte om i diktaturer og krigsområder.

Den prisbelønte Washington Post-journalisten David A. Fahrenthold opplevde å bli oppringt av Trump sjøl da han hadde avslørt at Trump som presidentkandidat hadde bløffet om at han hadde gitt veldedighetspenger til krigsveteraner. Trump donerte penger først etter at journalisten hadde sjekket i fire måneder med absolutt alle veteranorganisasjoner om de hadde mottatt så mye som en dollar. Før Trump ringte opp og skjelte ut journalisten, hadde han gitt pengene til en organisasjon som tilfeldigvis hadde kåret Trump til «Man of the year».

Trump hadde også brukt av veldedighetsfondet sitt til å betale sønnens speidermedlemskap på 7 dollar, og han hadde brukt penger fra fondet til å henge opp bilder av seg sjøl på en sportsbar. «Fake news» roper presidenten, og menigheten støtter ham.

Sist helg fikk Fahrenthold en ny journalistpris for avsløringene. Tidligere har han fått den aller gjeveste prisen, Pulitzerprisen for fremragende journalistisk arbeid. I dag sier han at det kreves mye mer dokumentasjon for alt han skriver.

– Der jeg tidligere med troverdighet kunne bekrefte en hendelse med at «en kilde sier til Washington Post at ...», må jeg i dag snakke med langt flere. Ofte kan jeg ha 30 ulike kilder før jeg publiserer.

Et tydelig skifte i USA etter Trump-seieren er at mediene bruker mer plass på satire på bekostning av vanlig nyhetsdekning. Produsenten av The Daily Show begrunnet det slik:

– Det går ikke an å dekke en notorisk løgner på noen annen måte. Vi er journalister, og da har vi lært at vi skal holde oss til fakta. Det blir umulig å være objektiv når presidenten hele tida tyr til løgner og bøllete oppførsel. Og når vi omtaler dette, blir vi kalt «venstreorienterte».

Hvorfor har det da blitt slik at troverdigheten tilsynelatende er synkende?

I USA har mediene blitt regnet som en del av «the establishment» – det etablerte, de som sitter med makta. Og når store deler av folket er misfornøyde med tilværelsen, tyr de til han som kan gjøre litt opprør: Donald Trump. Han liker ikke å bli sett i korta og velger sin egen propagandakanal framfor kritiske journalister.

En annen ting er sjølsagt at det gjøres feil også i mediene. Noe skyldes færre journalister og økt tidspress. Men det har også blitt lettere å spre usannheter gjennom sosiale medier, og noe av dette finner også vegen til de tradisjonelle mediene. Og mange skiller ikke alltid hvor de har lest eller sett noe som viste seg ikke å være sant. Det kan ha vært på Facebook, Youtube, VG eller Rbnett. Spredning av det de kaller «falske nyheter» er blitt en profesjon, og det er avslørt at det har vært drevet massiv desinformasjon inn mot valgene i både USA og Tyskland. I Finland klarte journalister å spore opp en egen nettrollfabrikk i russiske St. Petersburg.

Journalister er generelt opptatt av sosial rettferdighet. For svært mange var det dette som var grunnen til yrkesvalget, og det burde være en god ting. Kritisk journalistikk er krevende, og gravejournalistikken får trangere kår når inntektene svikter mediene. Det ser vi dessverre i Norge, og det ser vi i flere andre land. I USA opplever vi at rike filantroper og store fond går inn og støtter journalistikken. Blant annet har Amazon-sjefen vært den som har gjort det mulig for Washington Post å øke satsingen på god journalistikk. Redaktørene har fått frie hender.

Men alt dette er sjølsagt «fake news» for Trump. Uttrykket er forresten et paradoks. Det finnes ikke falske nyheter. Det finnes løgner, og det finnes nyheter.

Verdens mektigste mann sa torsdag at han ville vurdere lisensen til TV-selskapet NBC. Trump henter sin informasjon fra propagandamaskinene Fox News og Breitbart. Slik sett er de tre statslederne som sitter på hver sine atomknapper i Washington, Moskva og Pyongyang ganske like. De vil kneble mediene og slå av lyset. Demokratiet har dårlige kår i mørket. Og det er ikke bra for verken deg eller meg.

Vi har for tiden tekniske problem med vårt kommentarfelt. Vi beklager ulempene det medfører.
Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Kronikk