Politikerne har et ansvar for folkehelsen. Det kan innebære alt fra å legge avgifter på røyk til å legge til rette for sunne aktiviteter. Ofte forbinder en det siste med idrett. Men det er ikke sikkert at en får mye folkehelse igjen for å tilrettelegge for idrettseliten. Visstnok kan det komme noen medaljer til byens sønner og døtre når en tilrettelegger for langrenn med snøkanoner og rulleskiasfalt på Skaret, men skal en tilrettelegge for folk flest må en nok se seg om etter andre tiltak.

Et slik tiltak kan være å legge til rette for turgåing. Det er ikke dumt. For det første har en da mulighet til å få folk ut av sofaen. Akkurat den målgruppen en bør satse mest på og som vil ha størst gevinst av ekstra fysisk aktivitet. I tillegg, turgåing er en av de aktivitetene som en virkelig kan utøve i Romsdal. Alt ligger til rette for at dette kan bli en stor aktivitet for både fastboende og turister.

Men naturen vår med mye myr og våte partier tillater ikke mye trafikk. Derfor må det tilrettelegges. Her viser lille Midsund kommune hva som kan gjøres. De har laget sherpasti til Digergubben, også mot Midsundhornet/Trollhesten like ved. Nå er de i gang med stien til Rørsethornet. Denne siste turen er en av de finest i fylket. Vi har gitt den topp karakter i turbøkene, 5 av 5 stjerner. Nå, med flott parkeringsplass, trapper og steinsetting må vi nok utvide karakterskalaen med noen stjerner til. Fra før har Rauma kommune laget en flott sti opp Nesaksla. Men de har nok oppdaget at når en tilrettelegger deler av stien så øker trafikken vesentlig. Det kan kreve tilrettelegging også på de resterende deler. Her har en i Midsund vært smart nok til å steinsette hele ruten, i alle fall alle våte partier.

Noen mener at vi skal bevare naturen slik den er. Det er dessverre ikke mulig. Med øket trafikk blir stier omgjort til gjørmehull. En kan bare ta seg en tur i Moldemarka for å se dette. Da er løsningen å tilrettelegge. Bruker en naturstein, slik som det er gjort i Midsund og mange andre steder, vil stien bli en attraksjon i seg selv. Og selvfølgelig, det vil alltid være uendelig med muligheter for de som vil gå sine egne veier. Tilrettelegging er bare nødvendig på de mest populære rutene.

Da vi besøkte Dolomittene for noen år siden fortalte hotellverten at sommeren tidligere var lavsesong. Fjellene der ble forbudet med snø og ski. Men så gjorde man en stor innsats for å tilrettelegge for sommertrafikk: Parkeringsplasser, oppbygging av gode stier, god merking, markedsføring, osv. I dag er sommeren også høysesong. Dolomittene er spektakulære, men det er ingenting i veien for at vi ikke kan få til det samme her. Mens det kan være vanskelig å sende en turist på en gjørmete sti til Frænavarden, er fjellene i Midsund blitt gode turmål. Gjør vi det samme i Molde, Fræna og de andre kommunene kan vi få et turområde til glede for både turister og fastboende. Om fjellene i andre land er høyere har vi en unik kombinasjon av fjell og fjord. Samtidig kan vi tilby turer som kan mestres av de fleste.

I motsetning til andre investeringer, for eksempel i veier, får vi mye sti for hver krone. Som eksemplene fra Midsund og Rauma viser gir tiltakene utbytte fra første dag – i folkehelse og opplevelser. Derfor burde vi bygge sherpasti fra Skihytta til Varden og Frænavarden. Ruten over Moldeheia burde også vært steinsatt. Turen til Julaksla og, enda viktigere, turen til Skåla kunne også blitt langt bedre med stein på noen partier. I Fræna burde en se på stien til Heia og Talstadhesten. Intet av dette er uoverkommelig. Det vil ikke koste mer enn noen meter med tunnel eller motorvei, men gevinsten vil være formidabel. Det vil helt klart betale seg i bedre folkehelse, og dernest, betale seg flere ganger til med økt turisttilstrømning.

Kai A. Olsen, Turbokforfatter, Molde

--------

Vil du skrive i På tråden?  Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg?  Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du  meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg  Nordvest Debatt på Twitter

Følg  Nordvest Debatt på Facebook

Kai A Olsen - turbokforfatter, Molde. Foto: Bjørn Brunvoll