KRONIKK

Duften av asfalt

Asfaltsesongen er i gang! I ukene fremover vil duften av asfalt merkes. Vi skal legge 400 000 tonn på vegene i Region midt. 500 km veg blir til sammen asfaltert i Trøndelag og i Møre og Romsdal.
Kronikk

I regionen vår har vi 9000 km med asfaltert riks- og fylkesveg. Vi har en viktig oppgave med å ta vare på og vedlikeholde vegnettet. Dekketilstanden på riksvegene har blitt bedre de siste årene. På mye av fylkesvegnettet har det skjedd en forverring. For de fleste kommer nok ikke dette som en overraskelse.

Vi har god oversikt på dekketilstanden. Hvert år måler vi spor og jevnhet på riks- og fylkesvegene våre. Det har vi gjort siden 1990. Vi har et godt bilde på hvordan tilstanden på vegene er, hvordan den har utviklet seg og hvordan utviklingen vil bli. Målingene gir oss et godt grunnlag for å planlegge dekkevedlikeholdet.

Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 ga noen enkle regler for vegene og vedlikeholdet av dem. Det var bøndene langs vegen som var pålagt å holde vegen i stand. Vegene skulle ligge slik de lå fra gammel tid, og vegen skulle være så bred at en rytter kunne ri fram uten at spydet rørte ved busker og trær.

Kronikkforfatter Thor Asbjørn Lunaas 

vegen blitt flikket og pusset på etter hvert som transportbehov og utstyr utviklet seg. Stein- og grusmaterialer fra nærområdet ble brukt. Dette var tilstrekkelig i mange år. Fra rundt 1960 økte biltrafikken drastisk, og det ble fokus på vegbygging og vegplanlegging. Asfaltering av vegene ble et viktig tiltak i denne sammenhengen. Mange av vegene fikk fast dekke uten at vegen under ble forsterket.

Trafikkmengden og tungtrafikken har fortsatt å øke. Transportutstyret har endret seg. Vi har nå større laster, lengre kjøretøy, biler med flere akslinger og singeldekk. Det utgjør en stor belastning på vegene våre. I dag bygges vegene for å kunne motstå den belastningen tungtrafikken påfører vegkroppen. Det er strenge krav til steinmaterialer, lagtykkelser og utførelse. Mange av de gamle fylkesvegene er ikke bygd etter dagens standard, og for disse er tungtrafikken en stor påkjenning.  På smale veger kjører vogntogene mange steder helt ut på, og utenfor, kantlinja. Det gir stor belastning på de svakeste delene av vegen.

Vi har et stort etterslep på fylkesvegnettet i regionen på både vegdekke og vegfundament. 48,5 % av fylkesvegene er klassifisert til å ha dårlig eller svært dårlig dekkestandard: Det er   3 666 kilometer. Tilstandsutviklingen på vegnettet har en klar sammenheng med tildeling av midler til vedlikehold.

Et asfaltdekke skal gi trafikantene et underlag som sikrer komfortabel kjøring, og et veggrep som sikrer framkommelighet og trafikksikkerhet. Vegdekket skal beskytte vegkonstruksjonen mot nedbryting ved å hindre nedtrenging av vann i vegoverbygningen. Dekket skal være jevnt og sikre at det blir minst mulig dynamiske belastninger fra kjøretøy, slik at levetiden på dekket blir som planlagt.

Med det etterslepet vi har på fylkesvegene våre, er disse kravene vanskelig å oppfylle. Vi ligger hele tiden i etterkant med dekkevedlikehold, og vi får ikke muligheten til å drive  forebyggende dekkevedlikehold.  Nedbryting og forfall er kommet for langt før mange av vegene blir asfaltert.

Valgets kval. Vi får mye oppmerksomhet hver vår når årets asfaltprogram publiseres. Det er mange meninger og synspunkt om de strekningene som skal asfalteres – og ikke minst om veger som ikke får asfalt. Vi setter pris på engasjementet, og vi tar med oss innspillene videre.

Vår oppgave er å bruke de tildelte midlene til asfaltering mest mulig fornuftig. Vår oppgave er å optimalisere dekkevedlikeholdet, og å finne de løsningene og asfaltdekkene som gir oss lavest mulig årskostnad. Vi må velge de riktige strekningene, velge de rette tiltakene og riktig asfalttype.

Det er de årlige spor- og jevnhetsmålingene som danner grunnlaget for asfaltprogrammet.

Men det er utfordrende å vedlikeholde fylkevegene ut fra de midlene som tildeles til asfaltering.  Her står vi ovenfor valgets kval. Tildelte midler til reasfaltering strekker ikke til på alle de strekningene som har behov for ny asfalt. Vi må derfor gjøre en streng prioritering som blant annet bygger på fakta fra gjennomførte spor- og jevnhetsmålinger, trafikkmengde, næringsvirksomhet og trafikksikkerhet.

På enkelte veger er vegkroppen så dårlig at et lag med asfalt ikke vil være nok. Det må gjøres tyngre utbedringstiltak for å gi bedre bæreevne og lengre levetid. Til dette kreves ekstra midler. Vi forsøker å velge de riktige tiltak, men noen steder oppnår vi ikke ønsket levetid. Det vil forekomme strekninger hvor sprekker og skader vil komme tilbake for fort.

For å oppnå god konkurranse og gode priser, har vi valgt å samle asfaltkontraktene geografisk. Det betyr at mange vil kjenne lukten av asfalt i nærområdet i ukene fremover – og de får en standardheving på vegene. Men det betyr også at enkelte områder ikke vil få asfalt i år.

Tilslutt en oppfordring til dere alle: Ta hensyn til asfaltarbeiderne – og kjør forsiktig. De er der for at du skal få en bedre veg!

Thor Asbjørn Lunaas , leder for asfaltseksjonen, Statens vegvesen Region midt

---

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook

Kronikkforfatter Thor Asbjørn Lunaas 

Vi har for tiden tekniske problem med vårt kommentarfelt. Vi beklager ulempene det medfører.
Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Kronikk