KRONIKK

8. mars-kronikk: Kvinner på flukt

Hva kan vi gjøre for at denne livsfarlige reisen skal bli så trygg som mulig? 

Branka Gutic, lokallagsleder, og Nada Yousif, kommunestyrerepresentant i Molde SV  Foto: privat

Kronikk

Kvinner og barn på flukt er et lett bytte for overgrep. Nå må vi gjøre alt vi kan for å sikre tryggheten for kvinner på flukt.

Menns vold mot kvinner er et brudd på kvinners menneskerettigheter og hindrer likestilling. Et liv uten krenkelser og vold er grunnleggende for frihet, livskvalitet og helse.

I alle kulturer blir kvinnene påført skam når de utsettes for overgrep. Dette perverse utslaget av kjønnsroller, legger tunge stener til byrden for de som er utsatt og bidrar til utstøting og ekskludering av de som er rammet.

Undersøkelser i Norge viser et stort omfang av vold og overgrep, særlig mot jenter og kvinner. Tabuer bidrar til at vold og overgrep kan fortsette i det skjulte. Volden kan være av fysisk, psykisk og seksuell karakter.

Den volden kvinner møter i Norge er del av et internasjonalt problem. Volden rammer kvinner i alle aldre og samfunnslag, på tvers av landegrenser, men kvinner på flukt er spesielt utsatt. Norsk organisasjon for asylsøkere har snakket med kvinner som har flyktet til Norge. Disse kvinnene har alle ulike historier. 

Flere somaliske kvinner har plassert barn hos andre i familien og forlatt en mann eller en familie som ikke kunne eller ville beskytte dem mot ekstremistene fra al-Shabaab. De forteller om menn som tiltvinger seg de kvinnene de måtte ønske.

Kvinner fra Syria forteller om brå brutalitet. Den islamistiske terrororganisasjonen IS tar syriske kvinner som slaver, eller tar livet av dem, om de ikke lystrer IS-krigernes ordre.

Eritreere er sterkt preget av å vokse opp i et totalitært, gjennommilitarisert overvåkingssamfunn. Mange har flyktet via Sudan og videre gjennom Libya før de krysser Middelhavet i små båter. Sjansen for å bli voldtatt eller misbrukt underveis er stor.

Hittil i år har over 100 000 mennesker ankommet Europa på farlige fartøyer over Middelhavet, og av disse er hele 53 prosent kvinner og barn - noe som er en stor økning. Dette skjer fordi alle europeiske land varsler om innstramminger i familiegjenforeningsreglene. Lite blir gjort for å gi dem beskyttelse. Nye undersøkelser Amnesty har foretatt, viser at kvinner og jenter på flukt risikerer vold, overgrep, utnyttelse og seksuell trakassering under hele reisen. Også når de har kommet seg inn på europeisk jord.

Et viktig spørsmål i dag er: Hva kan vi gjøre for at denne livsfarlige reisen skal bli så trygg som mulig? 

I likhet med Flyktninghjelpen mener SV at en av grunnene til at mange kvinner og barn flykter, er fordi reglene for familiegjenforening har blitt strengere. Mennene deres reiste først, og nå kommer barna og konene etter. Med et humant regelverk for familiegjenforening kunne disse kvinnene sittet på en trygg buss sammen med barna sine. Men de får ikke visum til Europa og må derfor ty til menneskesmuglere som blir den eneste veien inn i Europa og til et mulig sikkert land. Nye innstramminger tvinger stadig fler på en farlig flukt.

Hensynet til de som trenger beskyttelse mot krig forsvinner.

FN’s høykommissær for flyktninger slår knallhardt ned på regjeringens forslag til innstramminger i asylpolitikken. Regjeringen må snu. I stedet for å ha som målsetting at færrest mulig skal komme til oss, bør de utvide muligheten for familiegjenforening og ta initiativ til lovlige og trygge måter å søke asyl på fra utlandet. De europeiske politikerne må ta ansvar nå så kvinner og barn slipper å ta denne store risikoen.

Norge må bli en pådriver for å sikre trygghet for kvinner og barn som oppholder seg i flyktningleirer, både i nabolandene til Syria og i de store flyktningleirene ellers – også de som er etablert i Hellas.

Hvis en mener at det er best å hjelpe dem «der de er», må en være villig til å finansiere sikkerhet i leirene. Kvinner forteller at de er livredde for å benytte leirenes toaletter etter mørkets frembrudd, i redsel for å utsette seg selv for seksuell vold, angrep, eller trakassering. Noe så enkelt som å få tilgang på bind gjør at jentene kan få gå på skole selv om de har menstruasjon, og tilgang til egne toalett med vakter gjør at kvinner ikke trenger å være redde når de går på do.

Dette kan vi sørge for gjennom å styrke bistandsbudsjettet. I motsetning til regjeringen, har SV ment at vi må øke budsjettet i flere år. Regjeringen har gjort litt, men langt fra nok og FrP og Høyre først begynte å bevilge penger til tiltak når de «plutselig» oppdaget at flyktningene i stedet begynte å komme hit.

Veien gjennom Europa er langt fra trygg. Kvinner, spesielt enslige kvinner, utsettes for press om å prostituere seg av menneskesmuglere og tjenestemenn for å få tilgang til dokumenter, få transport, krysse grenser, og få mat eller helsetilbud. Regjeringen må bidra til å sikre tryggere fluktruter ved å gi midler til nødhjelp og styrkning av mottaksapparatet til landene på Balkan så de klarer å respondere på behovene for de titusenvis av flyktningene som reiser gjennom Sørøst-Europa.

Framme i Norge, er det viktig at flyktningene tas imot av noen som har kompetanse på vold, slik at kvinnene kan være trygge mot nye overgrep. Derfor må boenhetene for kvinner ha nattevakt og det må være mulig å låse døra om natta.

Mange sliter med skam og traumer etter overgrep og misbruk de kan ha blitt utsatt for både før, under og etter flukten. Det er krenkelser og erfaringer som er vanskelige å snakke om, og i hvert fall til en fremmed i et asylintervju med en ukjent mannlig tolk, slik situasjonen ofte er. Mange klarer ikke å fortelle om overgrep før lenge etter at de har kommet til Norge. For SV er det viktig å ha et kjønnsperspektiv i alle ledd av asyl- og flyktningarbeidet. Det kan ha stor betydning for asylsaken og viktig for å få hjelp mot traumer og avdekke behov for ekstra beskyttelse.

Vi må ha gode mottak og rask saksbehandling. Det er ikke mulig å komme i gang med et nytt liv når man bor på mottak. Rask bosetting, nødvendig introduksjon og språkopplæring er avgjørende for at disse kvinnene kan bli hørt og deltakere i det norske samfunnet.

Nye regler om familiegjenforening vil også ramme kvinner som lever i voldelige ekteskap hardt. Det er foreslått å heve botiden fra 3 til 5 år, noe som gjør at de som lever i voldelige forhold blir nødt til å holde ut ennå lenger om de ikke samtidig skal risikere å miste oppholdsgrunnlaget i Norge. Mulighetene for å få unntak fra kravet om opphold for de som er utsatt for vold fungerer ikke i praksis. Likestillingsombudet er klar på at dette ikke fungerer og er bekymret for sikkerheten til disse kvinnene. Det er i strid med menneskerettighetene at innvandrerkvinner skal måtte leve enda flere år i relasjoner hvor de er utsatt for vold og overgrep. Å foreslå slike regler viser hvor ensidig fokuset til regjeringen er på å hindre at flere får bli i Norge, selv om det betyr at flere må leve med vold.

SV mener hensynet til kvinnen og barna må telle mest, vi vil derfor også fjerne 3 års regelen og erstatte det med et system som ikke gjør kvinner sårbare for vold og utnytting. For at voldsutsatte kvinner skal kjenne til egne rettigheter, bør også introduksjonsprogrammet utvides til å omfatte ekteskapsmigranter.

Regjeringens forslag til krav om å være selvforsørget i tre år og krav til kunnskap og språktest for å få varig opphold vil også ramme kvinner spesielt hardt. I mange land har kvinner begrenset mulighet til utdannelse og arbeid. Et eksempel er de afghanske kvinnene som kommer fra et land hvor de i stor grad er nektet skolegang. Kravet om å lære skriftlig og muntlig norsk, og å komme i arbeid i Norge vil derfor være en mye større terskel for kvinner enn for menn. Dette vil i verste fall sørge for at flere flyktninger aldri vil kunne få permanent opphold i Norge. For at kvinner skal lære norsk og kvalifisere seg til arbeid, trengs det tilrettelegging gjennom fleksible introduksjonsprogram med tilbud om grunnleggende kvalifisering. Et godt og rimelig tilbud om barnehage- og skolefritidsordninger er også en forutsetning for at kvinner skal komme i arbeid.

8. mars er vår kampdag for kvinners rettigheter. Vold mot kvinner på flukt må fram i dagslyset. Norge må bidra langt mer til sikkerhet for kvinner i flyktningeleirene og langs fluktruta. Kvinner som rømmer fra kjønnsbasert vold må gis beskyttelse og det må etableres trygge fluktruter som gjør at de ikke må ty til menneskesmuglere på reisen. Kvinnelige flyktninger som kommer til Norge må bli møtt med kompetanse og gis trygghet mot vold, for å kunne avslutte flukten og starte et nytt og trygt liv.

Vi vil til slutt avslutte med å gratulere alle med dagen, og ønske dere alle lykke til med det politiske arbeidet for kvinners rettigheter på tvers av landegrensene.

Molde SV ved:

Nada Yousif, kommunestyrerepresentant,

Branka Gutic, lokallagsleder

---

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook

Vi har for tiden tekniske problem med vårt kommentarfelt. Vi beklager ulempene det medfører.
Romsdals Budstikke ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Kronikk