Fra og med 2017 blir grunnskolelærerutdanningen utvidet til fem år. Nå er det mastergrader som gjelder i en lærerutdanning! Dette er vedtatt. Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til rammeplaner for de to nye masterutdanningene, grunnskolelærerutdanning for henholdsvis 1.-7.-klasse og 5.-10. klasse. Et profesjonsfag foreslås nå å erstatte pedagogikk i lærerutdanningen. Lærerne skal bli profesjonsutøvere i fag, ikke pedagoger. Vi mener dette vil svekke lærernes faglige autonomi. En god lærer er en god pedagog. Et utsagn som gir mening for de fleste, men i framtida kan dette bli endret.
- Regjeringen ønsker å styrke lærerutdanningen, derfor endrer vi den
Nå som lærerutdanningen skal få høyere akademisk status, er det underlig at forbindelsen til lærerprofesjonens vitenskapstradisjon skal nedprioriteres. Pedagogikk har vært en akademisk disiplin siden 1700-tallet. Pedagogisk seminar for lærere i den høyere skolen ble opprettet ved universitetet i 1907, og Pedagogisk forskningsinstitutt ble opprettet ved Universitetet i Oslo i 1938. Volda Lærerhøgskule ble dannet i 1895.
Tror Torbjørn Røe Isaksen at det faglige dansegulvet ryddes – ja, altså at skolen blir bedre, fordi læreren er fremragende i matematikk? Ser han ikke at fremtidsstudenten Andreas skal bli leder og tilrettelegger av barn og ungdommers læringsarbeid? En lærer i framtida trenger, som i dag, kompetanse til å kunne intervenere når han får en dårlig følelse; merker at det er dårlige holdninger ute og går i elevgruppen sin. Han må vite hvordan han skaffer seg autoritet ovenfor elevene. Hvordan han legger til rette for gode læringsopplevelser. Ja, fremtidslæreren Andreas må faktisk vite hva han skal gjøre når en elev mangler motivasjon eller tro på egen mestring. Og han må ha innsikt i hvorfor motivasjon eller mestringsforventninger uteblir.
Når det blir uro i matematikktimene til læreren Andreas må han forstå at han er en del av det han observerer. Det er noe han gjør eller ikke gjør som opprettholder den uroen han vil bli kvitt. Da må Andreas bringe seg selv inn som del av både problemet og løsningen. Mange lærere håper at uro går over. Men det går ikke over. Som lærer må man si noe og finne ut hva som er problemet. Hva skal han si? Hvordan finne ut hvorfor eleven ikke vil gjøre oppgaver i matematikktimene? Som lærer må man trenes i å se seg selv utenfra og andre innenfra. En lærer må forstå hvordan han virker på elevene og hvordan elevene virker på han. Så må han gjøre gode valg slik at han bygger tillit og får autoritet. Da er mye gjort – dette er en liten del av hva pedagogikken handler om. Med en god pedagog i skolen er det faglige dansegulvet lærerens. Da kan læreren invitere til dans, til faglig dialog. Lærerstudenter ønsker og trenger å lære hvordan de rydder gulvet slik at faget kan vies full oppmerksomhet.
Å være lærer er å være leder.
Når lærerstudenter er ute i praksis merker de fort at å være lærer er å være leder. De ønsker å mestre lederrollen og ønsker veiledning på hvordan de kan utvikle denne kompetansen. Dette er klasseledelse. Som ledere må lærere modellere den atferden de ønsker å se hos sine elever. Som ledere må lærere kunne gi tilbakemeldinger på både arbeid, læringsprosesser og samarbeid som elevene gjør seg nytte av. Slik at elevene kan utvikle seg faglig og menneskelig. Skolen har mange virkeligheter. For at den faglige virkeligheten skal få de unges oppmerksomhet er det mye lederarbeid som skal til fra lærerens side. Vår bekymring går i en retning av at pedagogisk arbeid som for eksempel klasseledelse kan bli en utfordring i fremtidens skole dersom politikerne nå velger å vektlegge skolefag i lærerutdanningen, og ikke hvordan man skal legge til rette for god læring og øve på formidlingens kunst. Pedagogikken er ikke foreslått fjernet fra lærerutdanningen – men innholdet i faget kan komme til å bli kraftig redusert dersom de forslagene som nå ligger til høring blir vedtatt.
Hvis reformen er svaret hva er da spørsmålet?
Hvilke sider av skolens virkelighet ignoreres ved innføringen av lærerutdanningsreformen? Hvis reformen i norsk lærerutdanning er svaret, hva er da spørsmålet?
Altså hvis spørsmålet er sult så er jo svaret mat. Og hvis spørsmålet er tørst så er svaret vann. Men, hvis spørsmålet er mobbing, hva er da svaret? Lærerkompetanse. Hvis spørsmålet er ensomhet, hva er da svaret. Lærerkompetanse. Hvis spørsmålet er lærevansker, hva er da svaret? Lærerkompetanse.
Vi forstår ikke hvordan svaret på de mange pedagogiske utfordringene som skolene har kan være å ha master i undervisningsfagene norsk, samisk, matematikk og engelsk. Lærerstudentene skal nå altså utdannes innenfor få skolefag. De skal kunne mye om enkelte fag, og mindre om det pedagogiske arbeidet som kjennetegner det å være lærer. I faget pedagogikk kan man ikke lenger gjøre fordypninger som å ta en master, dersom kunnskapsministeren får det som han vil.
Å styrke utdanningen for fremtidens lærere er et godt valg. Men, å ta fra studentene muligheten for å gjøre et forskningsarbeid knyttet til temaer som holdningsskapende arbeid i skolen, forebygging og håndtering av mobbing er ikke et godt valg. Her vil kanskje noen arrestere oss. Jo, vil de si, studentene kan skrive om mobbing men da knyttet til et skolefag. De kan kanskje forske på mobbing i norsk – eller i matematikk. De kan skrive om ensomhet i engelsk – eller de kan skrive om forebygging av ekstremisme i matematikk. Vi undres!
Og ikke bare det. Forslaget fra Kunnskapsdepartementet er nå at pedagogikk – skal hete profesjonsfaget i lærerutdanningen. I dag heter det «Pedagogikk og elevkunnskap» - en endring som mange undret seg over når vedtaket om endringen kom for noen år siden. Elevkunnskap er jo en del av pedagogikkfaget, på lik linje som formidlingskunsten – så hva er det politikerne prøver å si? At de ikke vet hva dette faget egentlig inneholder?
Som fag, vitenskap og forskningsdisiplin har pedagogikken sin særskilte begrepsutvikling og teoridannelse. Som i alle andre fag utgjør dette et mangslungent språk som studenter tilegner seg, slik at de kan delta i faglige samtaler og diskusjoner, i fagkritikk og skoleutvikling. Dersom lærere fratas sin faglige identitet og autoritet som pedagoger, vil de stå svakere rustet til å delta i politisk meningsdanning og offentlig debatt om skole og oppvekst. Dette trenger vi ikke mindre av, men mer.
Vi er også opptatt av at elever skal trives i skolen. De skal ha gode vilkår for læring og kunne oppleve tro på egen mestring gjennom å møte lærere som ser deres behov og utfordringer. Du blir ikke bedre på å forebygge mobbing av å være fremragende i matematikk, norsk, samisk og engelsk.
Hvorfor ikke styrke lærerne både faglig og pedagogisk?
Å være lærer er som å være oppdrager eller leder, det handler om å ta gode valg. Det handler om å tidlig si tydelig ifra. Og så følge det opp. Vise at man har tro på den enkelte - og så aldri gi seg når man ser at noen trenger en. Etter vår mening vil det være en opplagt styrking av lærerutdanningen om studentene kunne få utvikle både sin skolefaglige og pedagogiske kompetanse. En reform som kombinerer faglig fordypning i pedagogikk og undervisningsfag der studentene også får en personlig utvikling, en utvikling som fremtidige ledere av elevers lærings- og holdningsarbeid ønskes hjertelig velkommen.
Siv Måseidvåg Gamlem og Linda Viddal, Høgskulen i Volda
---
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal
Følg Nordvest Debatt på Twitter
Følg Nordvest Debatt på Facebook