Hva blir det til med Høgskolen i Molde?

Høgskolene er viktig for utdanningsnivået og omstillingsevnen i regionalt arbeidsliv. Studier av sammenhengen mellom utdanningssted og arbeidsted har dokumentert en bemerkelsesverdig sterk sammenheng.

Høgskolen: HiMolde hevder seg generelt godt mot sammenlignbare nasjonale fagmiljø både innenfor helsefagene og økonomi og administrasjonsfagene, spesielt logistikk.   Foto: Erik Birkeland

Hallgeir Gammelsæter, rektor, Høgskolen i Molde – vitenskapelig høgskole i logistikk. 

Kronikk

Som i andre regioner er innbyggerne i Nordmøre og Romsdal opptatt av regionens tilbud, kvaliteter og vekstmuligheter. Molde ønsker eksempelvis å være en dynamisk motor i egen region, og politikerne og Molde næringsforum har ambisjoner om å nå en befolkningsvekst på 30.000 i 2020. Tiltak for å skape befolkningsvekst og samfunn som blir oppfattet som attraktive for det moderne mennesket dukker opp i de fleste politiske debatter lokalt. Dette gjelder spørsmålet om nye veiløsninger, om innhold og lokalisering av helsetilbud, politi, domstoler og flyplasser og i debatten om kommunereformen og sammenslåing av kommuner.  Hvordan kan vi best vedlikeholde og styrke vekstkraften i regionen vår?

I vår tid ser det ut til at nasjonale politiske reformer er en potensiell risiko for regionene. Fordi de forrykker maktforholdet både regioner imellom og mellom sentrum og periferi. Tilbud som regionen har en viss kontroll over kan plutselig bli overlatt til beslutningstakere som har en annen tilhørighet, og som derfor lettere legger vekt på andre hensyn enn regionens. Strukturreformen i høyere utdanning er en slik reform.  

I Stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet» redegjør regjeringen for hvorfor den mener færre institusjoner, altså konsentrasjon, er nødvendig for å øke kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Regjeringen vil at institusjonene selv skal velge sine partnere.

Høgskolene har etter universitets- og høgskoleloven egne styrer som er gitt ansvaret for at institusjonene organiserer seg slik at de holder høy faglig kvalitet.  Styret ved HiMolde har diskutert vår plass i landskapet flere ganger det siste året. HiMolde hevder seg generelt godt mot sammenlignbare nasjonale fagmiljø både innenfor helsefagene og økonomi og administrasjonsfagene, spesielt logistikk. Styrets vurdering er at HiMolde er viktig for regionen, og selv om også vi har kvalitetsutfordringer, så bør ikke en framtidig struktur svekke denne funksjonen. Hva betyr så det?

Regionale nettverk

Med lokal beslutningsmyndighet kan høgskolen delta mer aktivt i regionale fora og tiltak, og rette utdanningstilbud og forskning mot regionalt arbeidsliv. Studiesteder uten, eller med budsjettmyndighet på lavere nivå (institutt eller seksjon) vil vanskeligere kunne ivareta denne rollen.

Regional omstilling

Høgskolene er viktig for utdanningsnivået og omstillingsevnen i regionalt arbeidsliv. Studier av sammenhengen mellom utdanningssted og arbeidsted har dokumentert en bemerkelsesverdig sterk sammenheng. Høgskolene i regionene viser seg å være svært viktig for rekrutteringen til arbeidslivet i regionene.

Tilbud på master- og dr.gradsnivå

Med lokal beslutningsmyndighet vil høgskolen ha sterkere insentiv enn en sentral moderinstitusjon til å gi mastertilbud til unge og voksne i regionen. En vil også lettere tiltrekke seg ansatte med høy kompetanse. Studenter på dr.grads– og masternivå bidrar til institusjonens forskning i langt større grad enn studenter på bachelornivå. Studiesteder uten slike tilbud vil ha problemer med å tiltrekke seg f.eks. professorer.

Innovasjon

Som i næringslivet er ofte mindre enheter mer innovative enn store. I høgskolene er det større rom for å utvikle (ofte) flerfaglige nisjeutdanninger enn det er på universitetene. Mange av disse bidrar til å styrke kunnskapsproduksjonen både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.  Logistikktilbudet ved HiMolde er et vellykket eksempel.

Kunnskapsnettverk

Med et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv øker behovet for å danne broer direkte fra regionene til internasjonale fag- og forskningsmiljøer. Dette krever vitenskapelig ansatte som selv deltar i internasjonale forskernettverk. Disse vil helst arbeide ved institusjoner med utdanningstilbud over bachelornivå.

Befolkningsstruktur

Samtidig som kvinner i alderen 25-39 år i gjennomsnitt har den høyeste utdanningen i Norge er det stort underskudd på denne gruppen i f.eks. vårt fylke. For å holde på og tiltrekke seg kvinner er regionale utdanningstilbud på master og dr.gradsnivå svært viktig.

Mange har erfaring med handelshøgskolen BI som for 10 år siden hadde en rekke studieavdelinger rundt om i landet. Da bestemte også BI seg for «konsentrasjon for kvalitet». Sikkert fornuftig for en privat høgskole som ønsket å bygge vitenskapelig kvalitet og gjøre seg gjeldende som en betydningsfull handelshøgskole.

Resultatet er likevel at nesten all virksomhet nå er samlet i Oslo. De gjenværende avdelingene i Bergen, Stavanger og Trondheim tilbyr kun utdanninger på bachelornivå. Av de til sammen ca. 30 faste faglig ansatte i disse tre byene har 42 prosent førstekompetanse, altså doktorgrad (tall basert på BIs hjemmesider). Til sammenligning har HiM 97 faglige årsverk hvorav 58 prosent med førstekompetanse.

Regjeringen sier i sin melding at «Tilgangen til høyere utdanning skal være god over hele landet, og institusjonenes regionale rolle skal videreutvikles.» Jeg tror neppe det vil gå med statlige institusjoner som med BI, men mange av drivkreftene er de samme. Regjeringen foreslår likevel ingen grep for å hindre at konsentrasjon også medfører sentralisering i det nye universitets- og høgskolelandskapet. 

HiMolde tar likevel regjeringens løfte på alvor og har sammen med høgskolene i Lillehammer og Volda foreslått en høgskoleallianse som departementet skal ta stilling til. I en slik modell forplikter høgskolene seg til å etablere felles organ som skal utnytte ressursene på tvers for å øke den faglige kvaliteten. Samtidig vil høgskolene forbli selvstendige for å kunne ivareta og videreutvikle den regionale rollen.