LEDER ONSDAG 10. NOVEMBER

Kommunene håper på mer pustehjelp

Finansminister: Trygve Slagsvold Vedum fortalte mandag at kommunene får til sammen 4,5 milliarder kroner ekstra til fri bruk neste år. FOTO: NTB 

Om SV klarer å presse fram enda mer penger til kommunene, gjenstår å se.

Meninger

Ett av de viktigste løftene Senterpartiet og Arbeiderpartiet ga i valgkampen, var å gi kommunene mer penger. Den nye finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, var stolt da han mandag fortalte at regjeringa vil hjelpe kommunene økonomisk med 2,5 milliarder kroner på toppen av de 2 milliarder kronene Solberg-regjeringen ville styrke kommunene med. I tillegg vil regjeringa gi hver kommune en halv million kroner for hver grunnskole som drives i kommunen.


Positivt med mer penger fra staten, sier kommunedirektør Stokkereit Aasen

Dette sier Moldes kommunedirektør om mer penger fra regjeringen

Molde kommune ligger an til å få 41 millioner kroner ekstra i inntekter fra staten. – Veldig positivt med mer penger, men det betyr ikke friskmelding av kommunens økonomi, sier kommunedirektør Marianne Stokkereit Aasen.


Sett gjennom kommunenes briller, kommer hver krone ekstra fra staten godt med. De aller fleste kommunene strever med å husholde på en bærekraftig måte. Noe av skylda kan kommunene legge på den forrige regjeringa fordi den dyttet nye utgifter på kommunene, blant annet ved å pålegge kommunene å ha flere pedagoger i barnehagene og øke tallet på lærere i grunnskolen. Kommunene fikk ikke dekket alle merkostnadene av staten. Forslaget fra Solberg-regjeringen om å fjerne statens toppfinansiering av hva det koster en kommune å ha ressurskrevende personer, utløste også ramaskrik. Støre-regjeringen har heldigvis avlyst det foreslåtte kuttet.


Så mye mer får kommunen din å rutte med neste år

Molde kan ansette 50 flere lærere

Molde kommune kan ansette opptil 50 flere lærere eller 50 sjukepleiere neste år hvis kommunen velger å bruke alle pengene den får i økte overføringer fra staten til å øke bemanningen.


Kommunene har på sin side ikke gjort heimeleksa spesielt imponerende. I vår region er kommunene i samme situasjon; tallet på gamle eldre øker markant år for år. Det blir også flere personer med demens. De to trendene krever at kommunene klarer å styre mer av pengene til helse- og omsorgssektoren. Her henger de fleste kommunene igjen i strukturer som passet 1980- og 1990-åra, men må endres på for å takle behovene i framtida.

Tall fra regjeringspartiene viser at Molde får rundt 41 millioner kroner i friske inntekter neste år, Hustadvika 14, Vestnes 11, Rauma 9,5, Aukra og Gjemnes rundt 3,5 millioner kroner. Det høres forlokkende med mer penger fra staten neste år, men det meste av pengene vil gå med til å tette gapet mellom de virkelige kostnadene kommunen har, og inntektene. Når regjeringa varsler at de fleste lønnsmottakere skal få lavere skatt neste år, betyr det også mindre skatteinntekter for kommunene. Påplussingene i frie inntekter fra regjeringa gir kommunene litt mer økonomisk pustehjelp, men løser ikke behovet for store endringer i kommunen. Mindretallsregjeringen skal nå forhandle med SV. Om SV klarer å presse fram enda mer penger til kommunene, gjenstår å se.