LEDER TORSDAG 28. OKTOBER

Godt nok forberedt på prissjokk?

Tjente godt: Equinor, ved konsernsjef Anders Opedal, la fram knalltall for tredje kvartal. Det er godt nytt for staten, men prissjokk truer husholdningene.   Foto: Terje Pedersen/NTB

Summen av alt dette gjøre tida framover utfordrende for mange

Meninger

Både før og under pandemien økte forskjellene i samfunnet, og mens rikdommen økte for noen få ble enda flere fattige. Et globalt fenomen, en megatrend som dessverre også treffer Norge. Når deler av verden nå sakte starter opp i tråd med gjenåpning er det grunn til å frykte at forskjellene skal fortsette å øke.


Prisforskjellene på strøm i Norge økte forrige uke

Strømprisene har variert kraftig i uke 42. Strømmen i sør var mer enn seks ganger så dyr som i nord.


Også mellom nasjonene øker forskjellene. Onsdag presenterte Equinor et resultat i årets tredje kvartal på 9,77 milliarder dollar, opp fra 780 millioner dollar i samme periode i fjor. Det er gode nyheter for nasjonen og vi innbyggere. Resultatet er mer enn 12,5 ganger høgere enn for tilsvarende kvartal i 2020. De høge olje- og gassprisene gitt et svært sterkt resultat. En rekke andre store og små norske selskap kan fortelle om kraftig resultatforbedring. Samtidig er det rekordstor etterspørsel etter arbeidskraft i mange bransjer.

Men det er også en alvorlig bakside, som kan være med å forsterke allerede akselererende forskjeller i et samfunn, også det norske. Prisene på råvarer er delvis med å gi Norge enorme ekstrainntekter, men vil gi mange – både bedrifter og enkeltpersoner – kraftige hopp i utgifter. Lettest ser vi det for husholdningene.

Strømprisene har vært et nasjonalt krisetema i høst, sjøl om vi i vårt område stort sett har vært forskånet for det brutale prissjokket. Prisene på fossilt drivstoff skremmer mange bilister landet over. Og nå varsler matvarekjedene at prisene vil stige kraftig framover. Tar vi med at lånerenta er forventet å stige, vil summen av alt dette gjøre tida framover utfordrende for mange husholdninger. For noen vil det gi alvorlige problem.

For den nye regjeringa er utfordringen stor. Vi vet fra før at norske husholdninger ligger i verdenstoppen i privat gjeld. For mange av oss er det også slik at store boliglån er kombinert med dyre forbrukslån. Frykten er at mange boligeiere ikke skal klare å betjene sine lån hvis utgiftene blir mye høgere framover. Hadde statens økte olje- og gassinntekter kunne svare ut støtte til dem som vil slite med prissjokket, hadde oppgaven vært enklere for regjeringa.