LESERINNLEGG:

Fortetting er tilpasning, ikke kopiering

Arkitekt og politiker: Kjell Vatne (V) viser til at fortetting er mulig på mange tomter, bla. fra 60-tallet da tomtene gjennomgående var større. – Men alle har ikke naturlig plass til 4 boenheter uten betydelige terrenginngrep og bruk av dispensasjoner.  Foto: Bjørn Brunvoll

Meninger

En utbygger i Molde uttrykker i RB sist fredag sin frustrasjon over kommunen sin behandling av hans søknad om bygging av 4 nye boenheter på en eksisterende eneboligtomt på Bjørset i Molde. Han mener prosjektet er innenfor reguleringsplanen, men glemmer tilsynelatende bestemmelsen om strøkets karakter i «gul sone».


Har forsøkt å bygge firemannsbolig i to år: – Helt forkastelig slik de holder på

Hoem Bygg og Drift har i to år jobbet med å få bygge en firemannsbolig i Bjørnstjerne Bjørnsons veg. I august fikk de endelig avslag fra politikerne i Molde kommune – nå er det opp til Statsforvalteren.


Fortetting er et alternativ og supplement til utbygging på nye områder, i mange byer. Så også i Molde. Fortetting i etablerte boligområder har nesten alltid vakt reaksjoner fra naboer. Molde Venstre står derfor bak kommunen sin plan om fortetting, der byen er delt inn i 3 soner:

- «hvit sone» der det er stor frihet til fortetting, men med krav om reguleringsplan.

- soner med strengere bevaring og vern av eksisterende bebyggelse,

- «gul sone» der fortetting tillates med inn til 4 boenheter pr tomt, uten reguleringsplan, men innenfor klare retningslinjer om bla. tilpasning til strøkets karakter.

Strøkets karakter i gul sone varierer litt, men er mest en villamessig eneboligbebyggelse med frittstående garasjeløsninger og boligbygg tilpasset terrenget. Innpassing av nye bygg skal vurderes til omgivelsene og «strøkets karakter». Det er et faglig skjønn som fort utfordrer forutsigbarheten.

Fortetting er mulig på mange tomter, bla fra 60-tallet da tomtene gjennomgående var større. Men alle har ikke naturlig plass til 4 boenheter uten betydelige terrenginngrep og bruk av dispensasjoner. Komprimerte miniblokk-pregede leilighetsbygg med parkeringsanlegg i underetasje blir ofte valgt for å løse arealbehovet til parkering, uteopphold og utnyttingsgrad på en optimal måte. Volumene er relativt store og blokkpregede bygningstyper blir derfor fort oppfattet som utfordrende i en eksisterende eneboligbebyggelse. Samtidig viser god planlegging med fokus på proporsjoner, form og arkitektur at gode fortettingsprosjekt med kompakte byboliger i nye arkitektoniske uttrykk, kan berike eksisterende eneboligområder. Bestemmelsene i en fortettingsplan må søke å styre dette forutsigbart for både byggherre, naboer, byggesaksbehandler og politiske beslutningsorgan.

Fortetting er tilpasning, ikke kopiering. Fortettingen blir mest vellykket når prosjektene tilpasses terreng og adkomstforhold, og harmonerer med omkringliggende størrelser (proporsjoner). Dette varierer fra tomt til tomt og prosjekt kan derfor sjelden kopieres vellykket fra den ene tomten til den andre, slik vi har sett eksempler på fra utbyggere som rasjonaliserer.

«Fortettingsplanen» er et styringsredskap som naturlig bør revideres etter erfaringer, i tråd med andre arealplaner. Trolig vil en reduksjon inn til 3 normale boenheter løse tilpasningen proporsjonalt til «strøkets karakter» lettere. Kanskje kan også rekkehusmodellen få en ny renessanse. Det er en harmonisk «tett-lav» bebyggelsesform med god utnytting, utsikt og bakkekontakt for alle, inn mellom et ønsket vern av eneboligbebyggelsen i «gul sone».