LESERINNLEGG

Domstolene i Romsdal må gjenopprettes – og Romsdalskommunene må være bevisst sitt ansvar

Advokatforeningen i Molde: Her representert ved f. v. Jørgen Holm (Larhammer Aarseth Advokatfirma AS), leder Erik Wold (Wold & Co), Astrid Bolstad (Wold & Co) og Nils Ivar Sylte (Larhammer Aarseth Advokatfirma AS).  Foto: Bjørn Brunvoll

Vi mener at det er svært viktig at Romsdal har egen domstol, med egen ledelse.

Advokatforeningen i Molde
Meninger

I fjor høst vedtok daværende Storting en sentraliseringsreform for landets domstoler. Reformen innebar etablering av store tingretter og jordskifteretter, langt på veg bare én for hvert fylke. Reformen ble gjennomført i mai i år, og innebar at domstolene i Romsdal opphørte som egne domstoler. Samfunnsinstitusjoner innbyggerne i Romsdal har nytt godt av gjennom flere hundre år ble avviklet. I stedet har våre tidligere domstoler siden mai vært såkalte «rettssteder», med ledelse i Ålesund.

Det er gledelig at den nye regjeringen i Hurdalplattformen fastslår at domstolene som ble nedlagt skal gjenopprettes. Regjeringen vil dessuten legge til rette for godt samarbeid mellom domstolene, og utrede hvordan mindre domstoler kan gjøres mindre sårbare.

Regjeringen åpner samtidig for at den gjennomførte reformen kan beholdes i enkelte tilfeller, der ledelsen i domstolen, de ansatte og de berørte kommunene er enig om dette. Tilhengerne av reformen mobiliserer derfor nå for å unngå gjenoppretting av nedlagte domstoler.

Vi antar at dommere og domstolansatte lett vil føle et visst press fra det som i dag er deres ledelse, om å forsvare reformen. Dette handler om lojalitet overfor arbeidsgiver. Dermed blir det desto viktigere hvilket standpunkt berørte kommuner inntar.

Som advokater med Romsdalskommunene som virkekrets, håper vi Romsdalskommunene vil være tydelige på at gjenopprettingen av Romsdal tingrett og Romsdal jordskifterett støttes.


Vil gjenåpne tingretten i Molde til nyttår: – En sak vi ikke trenger å forhandle om

Etter Sps brakvalg er Jenny Klinge overbevist om at det blir en smal sak å gjenåpne Romsdal tingrett i Molde som egen domstol.


Reform basert på utredning med klare svakheter

Den øverste ledelse av domstolene i Norge er Domstoladministrasjonen (DA). For å sikre domstolenes uavhengighet er DA i stor grad uavhengig av regjering og Storting, men vil samtidig måtte forholde seg til de bevilgninger en får. Bevilgningene til domstolene har gjennom flere år vært knappe, og DA har i lang tid ønsket færre domstoler.

Reformen innført i vår hadde bakgrunn i en rapport fra oktober 2019, lagt fram av et regjeringsoppnevnt utvalg. Her ble det i tråd med DAs ønske foreslått å redusere antallet tingretter dramatisk, fra 60 til 22. Etter vår oppfatning var utvalget skjevt sammensatt, slik at motforestillingene mot sammenslåing ikke kom godt nok fram.

Hovedbegrunnelsen for utvalgets forslag om reduksjon av antall domstoler var antakelsen om at større fagmiljøer vil bedre rettssikkerheten. Samtidig la en vekt på ønske om økt effektivitet og besparelser.

For domstolenes virksomhet er det ingenting som er viktigere enn at avgjørelsene de fatter er riktige. Kvalitet er klart viktigere enn kvantitet. Dersom mindre tingretter oftere fattet uriktige avgjørelser, ville dette vært et argument for færre og større tingretter. Men det finnes ikke forskningsbaserte holdepunkter for noe slikt. En undersøkelse innhentet av utvalget hadde svakheter som etter vår mening gjorde den uegnet som grunnlag for en omfattende reform. Økonomiprofessorene bak undersøkelsen erkjente svakhetene, og påpekte behovet for ytterligere forskning.

En brukerundersøkelse Norstat og Opinion utførte for utvalget viste samtidig at det blant brukerne var stor tillit og høy tilfredshet med domstolene, slik de var før reformen.

Domstolene er kun en del av vårt rettssystem. Avgjørelsene de fatter baserer seg på arbeid fra advokater og påtalejurister. Dersom kvaliteten på disse aktørenes forberedelse av saker blir dårligere, vil også domstolenes avgjørelser oftere bli uriktig. Utvalget som foreslo nedlegging av lokale domstoler hadde ingen forskningsbasert analyse av hvilke konsekvenser nedlegging av lokale domstoler ville få for advokater og påtalejurister, altså andre deler av fagmiljøene i rettssystemet.

Utvalgsarbeidet som lå bak domstolsreformen hadde derfor klare svakheter, som gjorde den uegnet som grunnlag for en omfattende endring av et velfungerende rettssystem.


Advokatmiljøet om tingrett-avtalen: – Nest beste løsning, men veldig viktig for framtida

– Vi håpet i det lengste på at tingretten skulle bestå, men når det ikke ble slik, er vi glade for at det er en så langsiktig kontakt. Det gir forutsigbarhet og hjelper på rekrutteringen, sier advokat Erik Wold.


Løsningen som ble innført i vår er ikke utredet

Den forrige regjeringen måtte innse at utvalgets forslag ikke var gjennomførbart politisk. I stedet ble det lansert en mellomløsning der de lokale domstolene ble omgjort til rettssteder, med tilsvarende bemanning som før, men uten egen ledelse.

En av hovedbegrunnelsene for domstolkommisjonens forslag – å redusere antall domstoler for å etablere større fagmiljøer – ble tilsynelatende glemt. Det blir ikke større fagmiljøer ved at domstoler omdøpes til rettssteder og fratas egen ledelse.

Problemet er samtidig at dagens løsning ikke er utredet i det hele tatt. Utvalget fra 2019 vurderte ikke en slik mellomløsning. En ny og grundig utredning var det ikke tid til, om reformen skulle gjennomføres før valget høsten 2021. Dermed ble forslaget hastevedtatt, uten en grundig prosess i forkant.


Før sommeren jublet de for at tingretten ble reddet – nå frykter de at Frp-støtte gjør at den bygges ned likevel:

– Måten prosessen kjøres fram på nå, er kritikkverdig

Ny domstolstruktur «hastebehandles» på Stortinget denne måneden. – At det skjer på denne måten er kritikkverdig, for det er noe som får konsekvenser for veldig mange mennesker.


Bør en ikke likevel vente og se over tid?

Forsvarere av reformen hevder at en nå uansett bør vente og se hvordan dagens løsning fungerer over tid.

Etter vår oppfatning er det ingen grunn til å vente og se. Den generelle erfaringen ved sammenslåinger, enten det er foretak eller organisasjoner, er at stedet ledelsen sitter prioriteres i det lange løp.

Vi regner samtidig med at DAs grunnholdning fortsatt er at domstolvirksomheten i størst mulig grad bør samles. Dermed frykter vi at det etter hvert vil bli færre dommere og andre ansatte ved rettssteder uten egen ledelse. Dagens løsning gir rom for nedbygging av domstolvirksomheten i Molde over tid. Dette kan skje gjennom små skritt som i seg selv virker udramatiske. Det er derfor all grunn til å tro at domstolvirksomheten i Molde gradvis vil bli redusert, sammenlignet med hovedsetet i Ålesund. Vårt klare inntrykk er at dette er en tendens som allerede har vist seg etter domstolsreformen, også i vårt fylke. Selv om reformen bare er noen få måneder gammel, ser man at forutsetningen om likeverdighet mellom rettsstedene tilsidesettes, og at ressursene ved hovedkontoret prioriteres.

En gradvis nedbygging av domstolvirksomheten ved de mindre rettsstedene ligger med andre ord i sakens natur. Dermed har det ingenting for seg å «vente og se». Tvert om vil en gjenoppretting av domstolene i Molde bli vanskeligere jo lengre tid som går.

Hvilket standpunkt bør Romsdalskommunene ta?

Etter vår oppfatning må Romsdalskommunene legge vekt på hva brukerne av domstolene mener.

Som faste brukere av Romsdal tingrett har vi erfart at kvaliteten på domstolens avgjørelser ikke på noen måte har vært dårligere enn kvaliteten ved andre, større tingretter i landet. Samtidig har vi opplevd at Romsdal tingrett ved behov har samarbeidet godt med de andre tingrettene i fylket, slik at potensialet for effektivisering synes lavt.

Her er det samtidig verdt å merke seg at den nye regjeringen vil utrede løsninger som sikrer godt samarbeid mellom de mindre domstolene, slik at god ressursutnytting sikres. Dermed forsvinner det meste av grunnlaget som var igjen for å innføre dagens reform.

Vi mener at det er svært viktig at Romsdal har egen domstol, med egen ledelse. Det gjør det mer attraktivt å arbeide som advokat i Romsdal, noe som er viktig for å opprettholde god rekruttering til det lokale advokatmiljøet.

Om reformen beholdes vil den sannsynlige nedbyggingen av domstolvirksomheten i Molde føre til en gradvis forvitring av det lokale juridiske miljøet. Det vil i sin tur svekke rettshjelpstilbudet til lokalt næringsliv, kommunene og private. Dermed vil også rettsikkerheten samlet sett bli dårligere.

Som lokale advokater er derfor vår oppfatning at det er all grunn for Romsdalskommunene til å støtte regjeringens plan om å gjenopprette Romsdal tingrett og Romsdal jordskifterett.

Advokatforeningen, Molde lokallag

--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal